Snølek, uidentifiserte flyvende vesner og kjøretur!

Da var det visst blitt noen dager siden sist oppdatering. Det er full rulle i Eikjehuset, så det blir vanskelig å henge med i svingene.

1.juledag benyttet jeg anlendingen til å sove litt lenge, en trend som har følgt meg siden. hehe;)
Dagen ble fylt av STOPP, snølek og fjolling. STOPP er et gammelt kortspill som har vært tradisjon i min mors familie i alle år. Siden morfar var på plass følte vi det var på sin plass å spille en omgang. Det gikk heller dårlig for min del, og jeg endte opp på en suveren sisteplass. Men men..

Her går det i STOPP!

Etter spill og moro tok jeg med meg mine tantebarn ut. Far hadde funnet frem den gamle sparken sin, og ungene fikk hver sin tur. Etterpå prøvde vi å lage en snøhule, men det var litt for lite snø til de.t Vi endte om med en bob-bane for brusflasker i stedet. Men det var gøy det også!

Under middagen var hovedfokuset på Elise og hennes løse tann. Hun har nemlig hatt en løs tann i laaaange tider nå, og etter frokosten den dagen oppdaget hun at den var borte! Ingen vet hvor den tok veien. Vi foreslo at kanskje tannfeen hadde tatt den når hun sov, og da la en entusiastisk Filip til: "JAAA, for jeg så noen som hadde vinger oppe på rommet vårt i natt!".. Så vi har en tannfee i taket, tanneling, tannelang...

Etter middag fikk vi besøk i stuen av to små nisser. De sang og ville ha godterier, men vi bestemte oss for å tulle litt med dem. Alle de kjedelige voksne kastet oppi aviser og klær, og gaver barna hadde fått til jul. De to stakkars små sto helt vantro å så på oss. Vi gav etter tilslutt og gav dem litt chips og litt godterier, det falt imidlertid ikke så godt i smak, nei, for de hadde jo en stor pose de forventet full. Stakkars, det ble kanskje ikke akkurat som de hadde håpet på, men de var noelunde fornøyde da de gikk. :)

Denne posen ville de vi skulle fylle opp med godterier!

Da de små var i seng tok kvelden helt av. Hehe.. Vi satt å så på morsomme skilt fra VG, og kom over et meget uheldig skilt. Noen prøvde å selge innbakt scampi, men de hadde glemt en veldig viktig T, så skilte sa: "Scampi innbak 30kr".. Det høres ikke mye deilig ut!
Vi prøvde oss også på en runde TP, og i dag lå jentene hakk i hælene på guttene. Vi nådde ikk ehelt til topp, men det var jammen ikke langt ifra! Men det gjorde ingenting, for vi hadde det ganske så morsomt underveis. Guttene fikk et spørsmål om hva det mest kjente handlemarkedet i Kina het, da min bror for tull svarte:"er ikke det den himmelske fredsplass da!?!"... Rett før de låste svaret sitt la min far leende til: "nei, det er nok Beijing Torg!".. De låste svaret sitt på det mens de lo, og vi lo enda mer da vi gav dem svaret. Riktig svar var nemlig Den Himmelske Fredsplass...!!

Igår startet vi dagen med spilling. Vi spilte Filip sitt kunnskapsspill, og da kom det noen gullkorn! Det ene spørsmålet var: "Spiser vi frokost om morgenen eller kvelden?".. FIlip tenkte seg litt om, mens pappaen prøvde å hjelpe litt til.."Hva er det du og Elise spiser om morgenen Filip?".. Filip lyste opp og svarte: "Nugatti!!" Jahm, kanskje ikke helt det vi var ute etter, men men..:p Han hadde også en fin en da spørsmålet om hvorfor vi feiret jul kom.. "Det er vel sånn at vi kan få pakker!".. Jeg prøvde å hjelpe han i litt riktig retning ved å spør:" Husker du at det var noen som ble født for lenge siden?!" "Ja, MEG!".. hehe,det var jo forsåvidt riktig det da.
Utover dagen kom det besøk til oss. Vi skulle nemlig ha juletrefest med familien Høie. Det gledet vi oss alle veldig til, men da de kom fikk vi høre at pappaen i huset deres måtte ta seg av en vannlekkasje, så han kunne ikke komme. Det var jo litt leit, men vi andre hadde det veldig gøy. Vi fikk gått rundt juletreet og løst litt gåter sammen. Artig kveld med veldig koselige mennesker. Etter juletrefesten dro søsknene Eikje på gudstjeneste i Aksdal. Det ble min første kjøretur uten mor eller far ved min side, og jeg var litt nervøs. Det snødde nemlig veldig mye, helt tett i tett, og veiene var helt hvite. Men, det gikk bra! På gudstjenesten fikk jeg truffet på mange gamle kjente, balnt annet en kompis fra videregående jeg ikke har sett på 2ÅR!! Det var veldig kjekt. På veien hjem kranglet vi om hvem som skulle kjøre i det stygge været, men både jeg og min søster stemte på vår bror, så hanhadde ikke noe valg. Vi kom oss ihvertfall helskinna hjem, og det er bra!

Idag har jeg lest på skoleting, det var ikke like gøy. Det er litt rart å sitte å lese om dødshjelp midt i julestemningen, men men, det må til!
Nå komme rsnart onkel Kjetil på besøk, og da skal vi selvsagt ha kjøttkaker til middag.. Han absolutte favoritt! Etter det drar jeg på et lite besøk til Anne, en veldig god venninne. Henne har jeg heller ikke snakket med på en stund, så det skal bli veldig gøy. :)
Noe annet som er veldig gøy er at Christoffer kommer imorgen, HURRA!
Jeg tror Filip også gleder seg til det, for igår lurte han fælt på hvorfor jeg og Christoffer ikke bor sammen. Jeg svarte at man bare bor sammen når man har giftet seg, som som mammaen og pappaen hans. Men siden jeg og Christoffe rbare er kjæreste, så bor vi på hver vår plass. Da svarte Filip: "Men tante, jeg er jo bare vennen din, og jeg er jo her!" Koselig..:)

Høylytte engler, mandel, pinnakjøtt og gavedryss!

Akkurat nå sitter jeg i kjelleren og hører på en veldig overtrøtt 5åring. Stakkaren har vært helt oppspilt de siste dagene, og nå tippet alt over. Vi får krysse fingrene for at hun snart slår seg til ro, det kommer jo en dag i morgen også.

Dagen i dag startet med frokost foran tv'n med Julemorgen. Så koselig det er med disse filmene som kommer igjen år etter år. Etter en laaaaaang frokost satte jeg og Elise oss ned for å lage bordkort til julemiddagen, alt i regi av Elise selvfølgelig. Hun skulle ha navn, alder og portrettbilde på, noe som jo er en artig og uvanlig kombinasjon, men bordkortene ble jo kjempefine!

Bordkort

med navn, alder og portrett!

Da alle kortene var klare kom onkel Loe og hentet oss, nå var det på tide å få opp alle gavene. Ungene var helt i ekstase, og jammen ble ikke jeg det også etterhvert. Du skulle bare sett hvor mye gaver som tilslutt lå under treet, det er maaaange år siden det sist skjedde i dette huset.

En veldig spent Filip

og en minst like spent Elise

Utover dagen var det litt ting som måtte ordnes, balnt annet mitt hår. Det hadde blitt så langt at jeg ikke så annen utvei enn å la mor klippe meg. Det er egentlig kjempegreit. Hun er flink, gratis og om det skulle gå dårlig så har jeg jo krøller, krøller skjuler alt!
Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd med resultatet, og det var herlig å endelig kunne fikse håret og bli fornøyd igjen! Takk mor!

Tiden gikk fort på en dag som dette, og snart sto vi i gangen alle sammen, klare for kirken og med finstasen på. Noen av oss kjørte litt i forveien for å få gode plasser i kirken, man må nemlig være på plass en stund før for å få grei sitteplass. Heldigvis fikk vi kapret noen gode plasser litt langt fremme, og snart var vi alle samlet for å se julespill og synge "Deilig er Jorden". Julespillet var som alltid en fryd, spesielt gøy var det da englene dukket opp. De spatt så veldig plutselig opp, og de fleste ble nok ganske skremt egentlig. De sang og styrte, og det ganske så høyt. Jeg måtte le da jeg kikket bort på Elise som satt med fingrene i ørene mens små søte englejenter sang av full hals. Det er jo som oftes ikke helt rent når små englejenter synger av full hals, og det stemte helt i dette tilfellet også. Men, det er jo i det minste sjarmerende. :)
Etter julespillet hadde presten en liten tale. Der snakket han om en julegave han hadde fått av Krikens Bymisjon. De har nemlig startet et opplegg der de lager engler av knust glass. Rusavhengige som benytter seg av Bymisjonen blir sendt på opplæring hos en kunstner, og lærer seg og lage disse englene. Presten snakket om hvordan engelen i julespillet åpenbarte seg for gjeterne, som ikke var høyt aktede mennesker, og hvordan det viser på en sterk måte at Jesus kom for alle sammen! Han flettet inn disse glassenglene med å si at Jesus er den som kan ta noe som er knust, og lage noe vakkert utav det. Han kan ta knuste liv og gjøre dem vakre! Det syns jeg var et nydelig og godt julebudskap å ta med seg videre i dagen.

Etter gudstjenesten ble det gjensyn med gamle kjente. Det var veldig fint. Mange av dem hadde jeg ikke sett på veldig lenge, og da er det jo alltid gøy å møtes igjen! Jeg fikk noen gode klemmer som jeg kjente jeg virkelig satte pris på. :)

Vi dro deretter hjem for å spise middag. På menyen sto selvfølgelig pinnakjøtt med potetstappe og kålrabistappe. ÅÅÅÅÅ, det er godt! Pinnakjøttet var nydelig, og som hver jul ble vi alle stappmette. Før middagen hadde Elise og Filip fått lov til å åpne en gave hver. Valget falt på gavene fra min mor og far. Elise rev av en liten bit av papiret og gikk nesten i fistel. Hun hadde fått PetShop-ting, og hennes første kommentar var: "DET HAR JEG MAST OM LENGE!" :D Filip fikk endelig sin etterlengtede søppelbil, og også hos han falt det veldig i smak. Han var så stolt, og han begynte straks å rydde opp papiret fra gaven. :p
På grunn av denne litte forsmaken, ble det fryktelig vanskelig å vente på de andre gavene. Ungene gikk inn i stua for å se Jul i Svingen, men det gikk ikke lange stunden før vi hørte papir som ble revet. Det ble rett og slett uutholdelig for dem. Da skjønte vi at noe måtte skje. "Nissen" gikk ned i kjelleren for å kle seg om, og snart hadde vi besøk av en rødkledd julenisse i stua. Ungene ble litt satt ut, men de tok galdelig imot gavene. Det gikk ikke lange stunden før papiret fløy rundt i rommet, og snart hadde de åpnet alle gavene sine på rekordtid. Filip fikk en Bosch leke-drill, og da gikk han i fistel. Den var jo helt lik pappa sin jo!!! Elise fikk Playmo-sykehus, noe som hun tydeligvis hadde gledet seg veldig til.
Etter de små hadde fått åpnet alle sine gaver var det vår tur. I år satte jeg ny rekord (i voksen alder i hvert fall), hele 10 gaver var til meg!!! Det gøyeste var at jeg kun visste hva som var i halvparten av dem. Det ble veldig gøy..
Jeg fikk:
Studiebibel
Dessertbok
Servietter og lys
Skjerf og hansker
Spill
Et til skjerf
Fjellbukse
Stormberg fleecegenser
Hadeland glass-kakefat med stett
og en koselig bok med fine kapittler om Guds sannheter

Jeg er kjempefornøyd!

Elise får PetShop!

En meget fornøyd liten gutt!

Mor hadde pynta bordet så fint

Og maten stod til terningkast 6!

 Endelig kom nissen...

Han hadde fine gaver med..

Her er min haug..

 

og noe av det jeg fikk!

Filip klarer nesten ikke vente til drillen er pakket opp

 

Det ble nok et høydepunkt

SYKEHUSET!!

Filip sin bondegård

Etter gavene var unnagjort satte vi oss igjen ned ved bordet for å spise litt. Denne gangen var det riskrem og småkaker som stod for tur. Jeg våget meg på litt riskrem, og det var sannelig ikke dumt. For gjett hvem som endte opp med mandelen!?! Jo, for første gang på lenge var det min tur å vinne. Jeg vant en fin hjerteformet kakeboks, så nå kan jeg bake enda mer!
Vi ble ved bordet en liten stund, før ungene bestemte seg for at det var på tide å bygge disse Playmo-tingene de hadde fått. Jeg, min søster og Elise satte igang med sykehuset, mens min svoger, min bror og Filip gikk igang med Filips bondegård. Det var langtidsprosjekt du! Etter en time eller to var vi imål, og ungene var kjempefornøyde. De koste seg veldig!
Vi fikk også prøvd spillet som Elise fikk av meg og Christoffer. Vi hadde kjøpt JuniorAlias til henne. Vi dannet lag og satte igang. Elise var flink til å både gjette og forklare, men også Filip utmerket seg veldig.
Han tok konseptet veldig bra til å være 3år, og vi storkoste oss for hver forklaring han gav. For hvert riktig svar fikk jeg et "Korreks!" tilbake..hehe.. Han imponerte også veldig da han forklarte pengeskap for meg, og da han skulle gjette "U-båt". Min forklaring var kanskje ikke den beste, men utfra "Det er i havet, og det er nesten som en bil bare den er i havet..." svarte han med engang: "Undervannsbåt!".. Det syns jeg var skarpt!

Her er vi igang med det store prosjektet..

som tok sin tid..

Men resultatet ble bra

 

Da klokken begynte å nærme seg elleve datt vi alle litt ut, alle utenom barna da. Vi var slitne, de var gira! Ungene fikk lekt litt med tingene sine, mens vi voksne satt og prata. Det holdt vi ut i ca en time, før vi alle kjente at nå var kvelden kommet. Vi pakket ned tingene våre og sa våre "god natt", alle utenom Elise. Stakkar, hun ville jo leke med alle de nye tingene sine, men hun måtte tilslutt gi opp. Heldigvis ble det stille på loftet for en liten stund siden, så vi håper det ikke slår altfor ille ut imorgen.
Det blir i hvert fall gøy å få se litt nærmere på alle gavene barna fikk, og jeg gleder meg spesielt til å spille Josefine-spillet sammen med Elise. Ellers er dagen ganske fri for opplegg, og det er i grunnen ganske deilig!

Det har vært en fin dag, og en veldig god julefering med familie. Det er stas å kunne ferie julen med mennesker jeg er så glad i, selv om jeg må innrømme at det for min del mangler en. Men heldigvis kommer han i neste uke, og jeg får gleden av å gå inn i det nye året med ALLE de jeg er mest glad i!

Men nå er det natt. Det blir fort det når man har små barn i huset, man må liksom samle opp litt energi mellom øktene..hehe..

Juleevangeliet uten Josef !?!

Nå er jeg snart på plass i julekjolen, og bilen kjører straks avsted til kirken.
Som vanlig har den yngre garde i bygda øvd inn juleevangeliet, og det er alltid en fryd å se dem dramatisere.
Jeg kom til å tenke på at jeg og en klassevenninne for noen år siden skrev en juleandakt. Utgangspunktet for den var Josef. Man hører liksom aldri så mye om Josef. Josef bare er der.

Josef var opprinnelig fra Betlehem, men flyttet til Galilea, Nasaret i voksen alder. Der fant han Maria, og deres forhold er en ganske så oppsiktsvekkende kjærlighetshistorie. Den inneholder tidløse fenomener som sjalusi, mistenksomhet, men også et rørende troskap, hengivenhet og lojalitet.
Deres forhold fikk en stormfull start, og det må ha rammet Josef dypt i sin æresfølelse at Maria var gravid. Hadde hun vært utro mot han? Kjærestepar til alle tider vil kjenne igjen konflikten. Den første følelsen må jo ha vært helt forferdelig for Josef. Hun som han elsket og skulle gifte seg med var gravid, og han visste det ikke var hans eget barn.

Josef kunne velge å "skille" seg fra Maria, bryte av forlovelsen. Men det ville føre han inn i en konflikt mellom lovens krav og hans hensyn til Maria. Loven tillot steining for utroskap på den tiden, men Josef ønsket jo ikke Maria død.
Midt oppi det hele får Josef besøk av en engel. Utfra det engelen forteller, bestemmer Josef seg for å ta på seg ansvar for Maria og barnet hun venter. Dette gjør han vel vitende om at Nasaret er en liten by, og i små samfunn går gjerne sladderet fort. Det må ha vært et spesielt år for disse to.

Da det nærmet seg fødsel måtte de avgårde til Betlehem for å la seg innskive i manntall. På denne tiden var Maria som sagt høygravid, og de hadde en lang reise foran seg. I tillegg hadde ikke Josef mer å tilby enn en eselrygg. Han klarte ikke skaffe en hest engang! De fant heller ikke noe rom å sove i, og fortvilelsen må ha vært stor for Josef. Her hadde han sin høygravide forlovede på en eselrygg og endte opp med å sove i en stall. I tillegg vet han at barnet som mest sannsynlig ville bli født i den stallen var ingen mindre enn VERDENS FRELSER!!! Jeg innbiller meg at Josef må ha følt seg litt utilstrekkelig.

Etter å ha kjent på alle disse følelsene må det ha vært ganske utrolig når hyrder kom å fortalte hva de hadde opplevd. Visemenn kom med gaver, gull, røkelse og myrrah...til et barn i en STALL!!

Jeg syns Josef har en veldig fin plass i juleevangeliet, og jeg syns hans rolle gir sterke bilder på hvem Gud er.

Forholdet mellom Gud og mennesket har alltid vært og vil alltid være en oppsiktsvekkende kjærlighetshistorie.
Gud kunne valgt oss bort da vi var "utro" mot han, men det ville ført han inn i en konflikt mellom lovens krav og hans hensyn til oss. Syndens lønn er døden står det i Bibelen, men Gud ønsket ikke dette for oss. Gud tok på seg ansvaret for oss.
Josef gikk også ved siden av Maria hele veien, han var der gjennom alt. Han sørget for at Maria hadde alt hun trengte, akkurat som Gud går ved vår side og forsørger oss.

Hva ville vel juleevangeliet vært uten Josef?

 

Akebakke, julegodter og mandel i potetstappa!

I dag våknet jeg noe senere enn i går. Det var deilig å sove til halv ti. :)
Jeg sto opp og gikk igang med julegave-innpakkning. Jeg hadde en del gaver å pakke inn, faktisk alle, så jeg ble sittende en stund. Men å pakke inn julegaver er veldig koselig syns jeg, selv om halvparten  av gavene var til meg selv, kjøpt av meg selv.. Det blir spennende...!!

Da jeg kom opp i stua ble jeg møtt av Elise, Filip, mor og Loe. De var på vei ut i snøen, og jeg bestemte meg fort for å bli med. Jeg heiv på meg regnbukse og jakke og kastet meg ut i den deilige snøen. Vi akte og hadde det gøy, men akebakken i hagen ble fort litt for kort. Jeg og min bror tok hver vår rattkjelke med hver vår unge bak på og trasket i vei. Målet var å finne en lengre og brattere akebakke, og desverre er det slik at man da ofte må gå oppover. Det ble tungt å dra Elise oppover bakkene i tung snø, og min mages mangel på frokost hjalp ikke på saken. Heldigvis kom vi oss opp uten dramatikk. Vi fant en kjempefint akebakke, og første turen fikk jeg sitte bakpå med Elise. Det var nok litt tryggere det. Men det tok ikke mange turene før Elise var klar for å prøve på egenhånd, og hun var kjempe modig! Sporene ble fastere og fastere, og akingen gikk fortere og fortere. Etterhvert kom også mor bort for å være med. Det gikk ikke like bra for Filip da hun insisterte på å være med en tur. Mor syntes det gikk for fort, og det endte i et kjempevelt og en snødekket og forvirret Filip! Men morsomt å se på var det absolutt..:)

Onkel Loe og Filip

Tante Stine og Elise

Veien opp igjen var ikke like moro!

Dagens treningsøkt for Onkel Loe

Vi prøvde å lage snømann, men snøen var litt for tørr..

Men de fikk laget en snølykt, og det var stas!

Etter en time i snøen gikk vi inn igjen, akkurat i tide for det grå været som snek seg innover Kalvatreet. Vi kom oss inn og fikk i oss litt mat, og heldig for meg så gikk Ozo på Palyhouse Disney. Ozo er en bjørn som hjelper de som trenger det, og det hele er et veldig pedagogisk program, noe som ikke blir irriterende i lengden i HELE TATT! ;p

Etter litt tv-slaving gikk ungene ned for å bade mens jeg støvsugde litt for mor. Vi skulle få besøk av mormor og morfar i dag, så det var jo greit å få unna julevasken. De kom seg trygt frem heldigvis, og vi satte oss til bords for å spise litt pølse og lompe. Herlig lunsj!
 Videre utover kvelden lekte vi og hadde det gøy. Jeg og Elise bygde en fjernkontroll som vi kunne styre et usynlig juletre med. Den hadde av og på-knapp, retningsknapper, knapper som forandret fargen på lysene til treet, knapper som dekket treet med sjokolade, røde gelehjerter, karamel og sukkerstenger, og selvfølgelig en knapp som la gaver under treet. Tenk så deilig å ha en sånn kontroll. Etterpå lagde vi en kontroll som kunne styre Filip, og vi satte han på høyeste hastighet og til å gå i sirkel. Det underholdte han i ca. 10minutter, noe jeg syns er en ganske imponerende oppnåelse.

Elise og fjernkontrollen til det usynlige juletreet.

Fjernkontrollen som styrer Filip

I dag kom også fenalåret på plass, til de voksnes store glede. Filip derimot hadde aldri sett det før, og lurte fælt på hva det var. Han gjettet krabbekjøtt, men det kan vi vel ikke gi han helt riktig på..
Heller ikke da pinnekjøttet kom frem klarte han finne utav det. Hans beste forslag var at det var en løk, ikke skjønner jeg hvordan han kom frem til det. men men.. Gøyalt var det i hvert fall.

"Er det krabbekjøtt morfar?"

"Er det en løk?"

For å slå ihjel litt tid før Jul i Svingen bestemte vi oss for å lage litt julegodterier. Min far er ihuga marsipan-fan, så valget ble ikke så vanskelig. Sammen med min søster og mine to tantebarn lagde jeg herlig marsipan-godterier. Elise lagde en gris, skillpadde og planeter, mens Filip ivrig viste frem sine "skulpturer".. Det ble fint godteri hos familien Eikje iår. :) Etter en time med hardt arbeid trakk vi oss alle, store og små , gamle og unge, inn i stua for å så Barne-TV. Det var kjempekoselig, og Jul i Svingen episode 23 anbefales alle. :D

Alle mann i sving

Ganske så fint..

Elise lagde en veldig kreativ skillpadde!

Den mest rosa grisen har Elise lagd, nesten helt uten hjelp.

Ganske imponerende!

De gule "klumpene" er Filips skulpturer. Han var veldig stolt over dem!

Så måtte vi ha noen med sjokoladetrekk..

Kveldens høydepunkt nærmet seg for Elise, hun var nemlig veldig klar for å finne frøet (mandelen) i potetstappa. Ja, du leste riktig. Elise liker nemlig ikke grøt så derfor hadde vi litt potetstappe i tillegg. Siden jeg ikke tåler melk så fryktelig godt og derfor ikke er kjempeglad i smaken av grøt, ble dette gøy for meg også. I fjor måtte jeg nøye meg med agurk til dessert når de andre spiste riskrem, men iår fikk jeg være med å lete etter mandelen, i potetstappa. Før vi kunne starte jakten følte mor det var på sinn plass å synge litt. Hun hentet frem familien Eikjes julesanghefte og vi stemmet i "På låven sitter nissen" og "Musevisa", før Elise grep inn og sa at nå var hun sulten!
Det var morfar som stakk av med mandelen i grøten, og Elise fant den i potetstappa. Jeg hadde lesset på litt til henne, og det første hun gjorde var natruligvis å lete gjennom med skjeen. Der var det ingen mandel, og jeg kunne se at hun ble ganske mett med en gang. hehe.. Men da jeg skulle ta på til meg selv lå den der og lyste mot meg. Jeg gjorde da det eneste riktige i den situasjonen, jeg forsynte Elise med litt ekstra potetstappe. Da hun etterhvert begynte å spise av potetstappen følgte jeg spent med. Vi hadde tidlige gitt beskjed om at det var viktig at den som fant mandelen holdt det hemmelig. Da skjeen med mandelen gikk inn i munnen stoppet tiden opp for Elise. Hun gjorde store øyne og hele henne frøs i noen sekunder. Det var med andre ord ikke så veldig diskret. Men, det er jo herlig da. Etter et langt måltid hvor Elise gang på gang forsikret oss om at hun i alle fall IKKE hadde fått mandelen, fikk hun endelig avsløre seg. Hun var så stolt! Ansiktet lyste enda mer opp når mormor overrakte en pose seigmenn i gevinst. Det var en stor dag for en 5åring.

Filip lager grøt sammen med mormor

En veldig fornøyd mandelfinner!

Etter et godt måltid gikk de små å la seg mens vi voksne trakk inn i stua. Der gikk tiden med til prat, gåter, hjernetrim og spill. Vi delte oss inn i jente og guttelag og spilte TP. Vi var så nærme mange ganger, men vi kom liksom ikke helt frem til riktig svar. Vi var gode til å resonnere, men vi kunne ikke svarene. Derfor endte guttene opp med seieren, men vi skal nok få vår revansj iløpet av julen tenker jeg. ;)

Ellers fikk vi høre om en festelig episode som hadde oppstått hjemme hos min søster. Filip kom løpende til min svoger "Jeg må tisse, jeg må tisse!" Da de endelig kom til doen måtte han tilstå at de hadde kommet litt i trusa. "Men ikke så mye at jeg ble våt på sokkene!".. Min svoger måtte innrømme at "det hadde jo komt en del likevel.." Da kom et herlig 3åring-svar: "Jah, kanskje to deler.." :)

Nå er det rukket å bli jul i huset, og det er jo gøy. Det er sikkert lurt å få lagt seg, for imorgen blir en laaaang dag. Jeg tenker den starter med sofa, tepper, tantebarn og tegnefilmer..Det kunne ikke vært bedre!

God natt, og God Jul!

Glattkjøring, shopping og julebesøk

I dag våknet jeg tidlig og godt uthvilt. Hjemturen som strakte seg over to dager ble hard kost og endte i en veldig tidlig kveld i går. Jeg la meg 20.00, og sloknet ganske så fort.
Etter en god og varm dusj og en deilig frokost, dro jeg og mor utover mot byen. Min bror var også med, men han slapp vi av i hytta, oppdraget for dagen var å finne et juletre i skogen vår. Både han og treet sto med glans!
I byen skulle vi handle inn siste rest til den store julefeiringen som skal finne sted, og jeg endte opp meg julegaver til meg selv, venner og masse matvarer. Vi klarte selvfølgelig også å rote oss inn på en klesbutikk og to, noe som resulterte i et veldig fint kjolefunn. De var jo selvfølgelig utsolgt for "medium", men mor ville gjerne prøve å finne den på en annen butikk. Det endte med en ekstra tur innom et annet kjøpesenter, og tilslutt fikk jeg den fine kjolen av min veldig snille mor. Jeg syns den er veldig fin, og gleder meg til å ha den på meg på nyttårsaften!

På vei hjem igjen møtte vi på litt problemer og vi ble stående i kø. Foran oss så vi at flere og flere biler valgte og snu, og vi fikk beskjed av han ene at "dette vil nok ta sin tid." Før vi rakk å snu begynte heldigvis køen å bevege seg, og vi var i gang igjen bare minutter etter. Det var et uheldig møte med et trafikkskilt som var årsaken. Skulle nesten tro disse vestlendingene ikke har kjørt på glattisen på en stund..;p

Kø er herlig!

Heldigvis hadde vi niste :)

Stakkaren skjønte ikke at Stopp-skiltet betydde STOPP!

 

Resten av turen satt jeg å knipset bilder ut vinduet. Det var så veldig fint på himmelen, så jeg var bare nødt til å forevige det. Da vi kom av motorveien og inn på de lokale, snøbelagte veiene byttet vi plass. Nå skulle jeg for første gang kjøre uten den røde L'en bak på bilen. Min første selvstendige tur ble altså på glattisen. I tillegg skulle vi opp til hytta for å hente juletreet med oss hjem, og det var ikke bare bare. Veien inn til hytta var bratt, smal, svingete og glatt. Men med min erfarne mor ved min side kom jeg meg trygt gjennom hele turen, uten så mye som antydning til utforkjøring. Hurra! :)

Fint ute..

Litt ifarta-bilde, men det gir et innblikk i hvor fint det var her i dag.

Vintereventyrland!

Kreativ pynting langs veien, hehe

Vel hjemme fikk vi beskjed om at min søster og hennes familie var rett rundt hjørnet, og vi gledet oss alle fælt til de skulle komme. Treet ble satt opp og lysene festet på. Nå var alt klart for å ta imot to små juletrepyntere. Min niese hadde nemlig gitt klar beskjed i forveien om at hun gjerne ville hjelpe til med treet.
Da de endelig kom spiste vi litt deilig suppe, før de små stormet til stuen og treet. De styrte veldig, og jeg må si det ble et meget fargerikt og unikt tre. :)
Min bror fortalte dem om turen han hadde vært på for å finne treet,, og sa at han hadde sett et lite dyr oppi skogen. Det var et dyr som kunne hoppe og som likte seg i snøen. Deretter spurte han om de kunne gjette hvilket dyr det var, og da kom det fra min nevø på 3år: "hm, en frosk kanskje!?!".. :)
Da treet var pyntet ferdig begynte ungene å snakke om hva de håpet ville ligge under treet. Filip, min nevø, ønsker seg så veldig en søppelbil, og han la til at han har gjort mange søppelbillekser på forhånd, så han mente han var klar for å få det. (Disse søppelbilleksene er rett og slett videoer av hvordan den virker.) Tidligere på dagen hadde de vært innom på besøk hos noen venner, og en av ungene der hadde en sånn søppelbil. Filip hadde visst beundret den veldig. Min søster spurte han mens han satt å kikket på treet vårt: "hvem er det som har en sånnen søppelbil da Filip, husker du det?", da kikke Filip ned i bakken å sukket frem: "ikke meg i alle fall..".. Heldigvis tror jeg "nissen" har lest ønskelista hans, og jeg mistenker det blir stor jubel på torsdag. :)

Deilig kjøttsuppe med poteter, pasta, gulerøtter, hvitløk og kjøttdeig!

Klar, ferdig, GÅ!

Elise pynter

Filip får hjelp av onkel Loe til å henge pynten HØØYT oppe..:) Koselig

Filip ha pyntet så fint..

Det var viktig at fuglene hang sammen, for da kunne de være venner!

Filip satte to sjokoladenisser under treet, så kunne nissen legge seg ned på gulvet å se på dem når han kom..:)

Det er leeeeeeeeeeeeeenge siden vi har hatt så mange pakker i hus til jul.

Det er også lenge siden jeg har sett så STORE pakker.

Det må være greit å være liten i jula..

Etter en vellykka pynteøkt satt vi oss alle ned for å se reprisen av Jul i Svingen. I dag skulle også de finne juletre, og det ble en morsom stund for store og små. Da episoden var over klarte min søster og overbevise oss om å se en tidligere episode, fra Lucia-dagen. Hun hadde hulket og grått da den ble sendt, og mente den var veldig verdt å få med seg. I den episoden ble jeg møtt av tunge minner fra oppveksten, da vi så en dame som var lei seg fordi hun aldri fikk være Lucia. Grunnen var at hun hadde mørkt hår, og alle visste jo at Lucia hadde lyst hår. Det tok meg tilbake til barneskolen der jeg fikk samme svar fra medelever og lærere. Lucia hadde ikke rødt hår, det måtte jeg jo skjønne. Men en 7åring forstår ikke det tenk!
Jeg håper jeg får en rødhåret datter en gang, da skal hun få være Lucia HVER DAG! ;D

Dette er det første som kom opp da jeg googlet Lucia. Urettferdig!

Etter en liten stund kom jeg over denne:

Hun har jo antydning til rødt hår da.. I tillegg har hun nesten krøller!

Ja til en fargerik Lucia!

Men nå er det rukket å bli kveld igjen, så nå går jeg til ro. I morgen er det opp og ut i snøen med tantebarna. Hagen er full av ubrukt snø, ååå som jeg gleder meg!