Som vanlig har den yngre garde i bygda øvd inn juleevangeliet, og det er alltid en fryd å se dem dramatisere.
Jeg kom til å tenke på at jeg og en klassevenninne for noen år siden skrev en juleandakt. Utgangspunktet for den var Josef. Man hører liksom aldri så mye om Josef. Josef bare er der.
Josef var opprinnelig fra Betlehem, men flyttet til Galilea, Nasaret i voksen alder. Der fant han Maria, og deres forhold er en ganske så oppsiktsvekkende kjærlighetshistorie. Den inneholder tidløse fenomener som sjalusi, mistenksomhet, men også et rørende troskap, hengivenhet og lojalitet.
Deres forhold fikk en stormfull start, og det må ha rammet Josef dypt i sin æresfølelse at Maria var gravid. Hadde hun vært utro mot han? Kjærestepar til alle tider vil kjenne igjen konflikten. Den første følelsen må jo ha vært helt forferdelig for Josef. Hun som han elsket og skulle gifte seg med var gravid, og han visste det ikke var hans eget barn.
Josef kunne velge å "skille" seg fra Maria, bryte av forlovelsen. Men det ville føre han inn i en konflikt mellom lovens krav og hans hensyn til Maria. Loven tillot steining for utroskap på den tiden, men Josef ønsket jo ikke Maria død.
Midt oppi det hele får Josef besøk av en engel. Utfra det engelen forteller, bestemmer Josef seg for å ta på seg ansvar for Maria og barnet hun venter. Dette gjør han vel vitende om at Nasaret er en liten by, og i små samfunn går gjerne sladderet fort. Det må ha vært et spesielt år for disse to.
Da det nærmet seg fødsel måtte de avgårde til Betlehem for å la seg innskive i manntall. På denne tiden var Maria som sagt høygravid, og de hadde en lang reise foran seg. I tillegg hadde ikke Josef mer å tilby enn en eselrygg. Han klarte ikke skaffe en hest engang! De fant heller ikke noe rom å sove i, og fortvilelsen må ha vært stor for Josef. Her hadde han sin høygravide forlovede på en eselrygg og endte opp med å sove i en stall. I tillegg vet han at barnet som mest sannsynlig ville bli født i den stallen var ingen mindre enn VERDENS FRELSER!!! Jeg innbiller meg at Josef må ha følt seg litt utilstrekkelig.
Etter å ha kjent på alle disse følelsene må det ha vært ganske utrolig når hyrder kom å fortalte hva de hadde opplevd. Visemenn kom med gaver, gull, røkelse og myrrah...til et barn i en STALL!!
Jeg syns Josef har en veldig fin plass i juleevangeliet, og jeg syns hans rolle gir sterke bilder på hvem Gud er.
Forholdet mellom Gud og mennesket har alltid vært og vil alltid være en oppsiktsvekkende kjærlighetshistorie.
Gud kunne valgt oss bort da vi var "utro" mot han, men det ville ført han inn i en konflikt mellom lovens krav og hans hensyn til oss. Syndens lønn er døden står det i Bibelen, men Gud ønsket ikke dette for oss. Gud tok på seg ansvaret for oss.
Josef gikk også ved siden av Maria hele veien, han var der gjennom alt. Han sørget for at Maria hadde alt hun trengte, akkurat som Gud går ved vår side og forsørger oss.
Hva ville vel juleevangeliet vært uten Josef?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar