11. desember 2008 hadde jeg emneprøve i Misjonsvitenskap. Den gikk veldig bra og jeg følte meg fornøyd da jeg gikk ut av klasserommet. Etter en liten stund sjekket jeg mobilen min, og der var den, meldingen som skulle snu hele dagen oppned. "Kommunen arbeidet på et rør utenfor huset da det sprakk, vi har 10cm med kloakkvann i 1.etasje." Meldingen var fra ei av jentene jeg bor sammen med, og den ble ikke mottatt med glede!!!
Etter å ha klaget litt til Christoffer drog jeg hjem for å møte dette marerittet. Heldigvis var vannet tømt fra leiligheten da jeg kom hjem, men synet og lukten som møtte meg var rett og slett sykt kjedelig.
Hele 1.etasje var våt og skitten. Skoene våre lå tilfeldig rundt på gulvet, og vitnet om et veldig seilas.. i kloakk og sørpevann. Herlig! Det første jeg gjorde var å kaste meg over mine kjære sko, i alt var 6 par blitt offer for denne grusomme ulykken. Det var med et tungt sinn jeg pakket dem ned i en pose, for så å kunne ta meg av dem etter alt det andre var gjort.
For en velkomst!
Mine kjære favoritter!
Min opprinnelige plan den dagen var å lese til neste emneprøve. Jeg skulle kunne alt om sosialantropologi innen tre dager, og jeg lå veldig dårlig ann fra før. Jeg hadde kun lest til den første nettopp fordi jeg visste jeg ville ha tre dager på meg til å lære meg sosialantropologi. Men neida.
Huseieren kom innom en liten tur før hun måtte rekke et fly til Riga. Selvfølgelig skulle alt klaffe så bra med denne lekkasjen. Vi fikk beskjed om å pakke ned alt av klær, siden lukten sikkert ville sette seg i dem om vi lot være. Vi fikk også beskjed om at vi ikke kunne bo der på minst en måned. Det var altså bare å gå i gang med pakkingen. Ikke bare skulle jeg pakke til juleferien, men jeg måtte pakke ned stort sett alt jeg eide.
Det ble en laaaang dag.
Etter noen timer fikk vi beskjed om at vi kunne få bo i en helt ny leilighet til vår var i orden igjen, men senger og biler som kunne flytte oss dit måtte vi ordne selv. Nok en gang var flaksen med oss, for alle vi kjente satt å leste til eksamener. Det ble en tung belastning midt oppi hele driten!
Heldigvis var det noen gode venner som kom oss til unsettning, og vi fikk flyttet over de viktigste tingene våre.
Vi visste at leiligheten var helt ny, men at den var så veldig ny hadde vi ikke trodd. Vi kom inn i en leilighet som kun hadde en stor arbeidslampe som lys i stua. Det var det! I tillegg lå denne leiligheten langt vekke fra alt som heter buss og butikker. Det endte tilslutt opp med at jeg var den eneste som skulle bo der, siden de andre var ferdige med eksamener dro de heller hjem. Etter ca null betenkningstid bestemte jeg meg for at det var helt uaktuelt. Jeg tok med meg alle tingene mine og dro til Ansgarskolen i stedet for. Der fikk jeg låne rommet til Christoffer mens han stuet seg inn på et knøttlite rom sammen med en kompis. For en snill kjæreste! Det hjalp også veldig å ha han med som bærehjelp. ;)
Da jeg kom inn på rommet hans etter ganske mange timer med stress, fikk jeg endelig sitte ned. Å så deilig det var, men åååå så kortvarig glede. Nå ventet mine kjære sko på litt behandling, pluss at jeg hadde med en søppelsekk med skittentøy som hadde blitt helt gjennomvåte av lekkasjen. Alt måtte vaskes!
5 maskiner senere var jeg klar for litt mat. Da hadde jeg fått vasket og skrubbet skoene mine og satt dem til tørk, nå krysset jeg alt på kroppen for at de ville bli fine igjen.
Den natten sov jeg ikke godt i hele tatt. Ikke bare hadde det vært en forferdelig lang og stressende dag, men jeg visste også at Christoffer hadde emneprøve dagen etterpå. Han hadde brukt stort sett hele dagen på å hjelpe meg, så han hadde ikke fått lest noen ting. Jeg husker jeg ba veldig for han før jeg endelig sovnet. Dagen etterpå møtte jeg en strålende fornøyd Christoffer. Han hadde fått spørsmål om akkurat de tingene han hadde skrevet oppgave om, så emneprøven hadde gått kjempebra. Senere på dagen skulle vi få dette veldig bekreftet da vi sjekket karakteren hans. Det ble ingenting mindre enn en A, Å så takknemlig jeg var da. Takk Gud altså!
Dagene som følgte gikk med til pugging og pugging. Heldigvis gikk min emneprøve også bra, og jeg hadde endelig ferie! Huset hadde startet sin to uker lange behandling som besto av lufttørking. Hele teppet i stuen ble revet av og vi kunne gladelig motta beskjeden om at vi nå skulle få parkettgulv. Det var noe vi hadde hatt lyst på siden vi flyttet inn. Teppe vårt var nemlig mørkt og ekkelt. Det var i hvert fall et lyspunkt i det hele.
Ett vått og kjedelig teppe.
Nå høres det kanskje ut som dette var en helt forferdelig greie for oss, men jeg må få lov til å si at vi alle tok det ganske så bra. Ja, alt var vått og kjipt. Vi visste det var pga av kloakk og sørpe, men vi så allikevel det komiske i det, etterhvert.
Vi var også veldig glad for at det skjedde mens vi alle var studenter som stort sett bor sammen med billige Fretex- og Ikeamøbler. Det hadde jo vært veldig kjipt om dette skulle ramme en familie rett før jul.
I tillegg var det min tur å vaske stua den uken, men det var det plutselig fagfolk som gjorde. Herlig! :p
Så, nå tror dere kanskje historien stopper der.. men neida..
Det var sent på julaften og jeg skulle legge meg. På rommet mitt sto PCn min åpen med Fædrelandsvennens hjemmesider åpne. Det første som møter meg kl.4 på natten var "Vannlekkasje på Lund." Først tenkte jeg at dette var den gamle saken og at det var noe tull med sidene. Men etter å ha lest forsto jeg alvoret. Rørene hadde sprukket på grunn av kulden, og ut fra bildene å dømme kunne jeg for se hvor det hadde skjedd. Ca. rett ved siden av trappen som går ned til inngangsdøren vår. Ja, inngangdøren vår er i kjelleretasjen, og den trappen var den eneste plassen vannet kunne samle seg. Jeg sendte meldinger rundt til alle jentene i huset, og dagen etterpå fikk vi vite at vannet igjen hadde kommet seg inn i 1.etasjen vår. Nøyaktig to uker etter første lekkasje, og nøyaktig samme dag de var ferdig å tørke huset vårt, så begynte alt på nytt igjen. Heldigvis ble ingenting skadet av vannet denne ganger, siden alt allerede var borte. Men å så kjedelig det var. En stund så det ut som vi ikke kunne flytte inn igjen etter jul.
Ferien var over og vi fikk flytte inn igjen. Vi måtte finne oss i litt lufttørke-maskiner og et kaldt betonggulv, men vi hadde ikke mange andre valg. Til vår store overraskelse hadde alle våre møbler blit flyttet inn i gangen foran doen og badet. Det var tettpakket, og det var en evig hinderløype for å komme seg inn. Jeg har aldri vært så nær å tisse ut vinduet på rommet mitt noen gang før!
Etter noen uker fikk vi nytt gulv og stuen begynte å se normal ut igjen. Endelig var marerittet over.
Skoene mine hadde klart seg med unntak av et par. Det var noen gamle slitte sko som min mor hadde tryglet meg om å kaste lenge, så tapet var ikke altfor stort. Det eneste leie var at vinterskoene mine, de dyre flotte Ecco-skoene mine ikke lenger var svarte. De var nå blitt mosegrønne. Det plager meg den dag i dag, for hele grunne til at valget falt på dem var fordi de var svarte og diskré.
Jeg ble heller ikke veldig imponert over forsikringen. Jeg hadde listet opp skader på ting til rundt 5000kr. De fleste var sko, men også julegaver til 1000kr. Jeg fikk igjen 800kr. Det dekket ikke engang de splitter nye julegavene! Men men, jeg håper de strekker bedre til for større skader.
Min mor sa til meg rett etter den første lekkasjen at: "om du nå først skulle oppleve vannlekkasje i ditt liv, så var det bra den kom nå!". Jeg var enig, men etter den andre lekkasjen tenkte jeg at nå var jeg i hvert fall trygg! Det skulle vise seg at værgudene ville holde oss litt på pinebenken.
I slutten av august dette året hadde vi flere dager med mye uvær. Himmelen åpnet seg og gjorde hele Kristiansand søkkvåt. Vi ble veldig urolige! Mer urolige ble vi da vi begynte å høre rare lyder fra vaskerommet og badet. Det boblet i sluket på dusjen, og utenfor kunne vi se store vanndammer som stadig kom nærmere og nærmere trappen vår. Jeg hørte litt lyder fra doen og gikk for å sjekke. Synet som møtte meg er det særeste jeg har opplevd på en do! Det sto en vannfontene opp av doskåla, og i vill panikk kom jeg ikke på noe bedre å gjøre enn å legge ned lokket å sitte på det! Det ble heldigvis med litt bobling og vannsprut den dagen!
3.september derimot, ble en verre dag. Det regnet kraftig ute, og redselen dukket naturligvis opp igjen. Jeg og Andrea var alene hjemme, og plutselig kom hun stormende inn på rommet mitt. "Det er vann i trappa vår!" Vi sprang ned for å sjekke ståa. Andrea hentet kluter til å dekke dørkarmen med, mens jeg tok på meg støvler og gikk ut for å sjekke om sluket i trappen var tett. Jeg måtte fort inn igjen, vannet sto så høyt at vi måtte lukke døren. Jeg kastet meg på telefonen og ringte opplysningen. Vi måtte få tak på brannvesnet. I andre enden var det ingen som svarte, og jeg endte opp med å ringe nødnummeret. I min fortvila tilstand klarte jeg å ringe feil nødnummer, og etter noen minutter forsto jeg hvorfor damen i andre enden ikke var til så stor hjelp. Je ghadde ringt 113. Da jeg endelig kom frem til riktig nødsentral fikk jeg beskjed om at det allerede var 8 andre foran oss i køen. På dette tidpunktet hadde vannet allerede begynt å renne inn fra alle kanter i 1.etasje. Vi måtte hive oss rundt å flytte på alt. Som en ekstra utfordring hadde ei av jentene i huset fremdeles flyttelasset sitt stående under trappa i stuen, og vi måtte tømme 6 ekser med flyttelass. Trappeoppgangen vår var helt full av kopper og kar. Etter noen timer kom det folk for å hjelpe oss. Vi ble møtt av en veldig koselig mann som hadde blitt ringt opp i 23-tiden på sin fridag. Han begynte å tømme stuen vår, mens jeg og Christoffer(som nok engang kom oss til unnsettning) gjorde vårt beste med filler og en bøtte. Igjen fikk vi besøk av lufttørkings-maskiner i noen uker, og hele stua var skitten og fæl.
Heldigvis har bde vi og huset det bra nå, men vi er alle enige om at 3 vannlekkasjer på 9måneder er litt i det meste laget. Det er kjedelig når fikse-folkene sier "vi sees om noen måneder" idet de går. hehe..
Men men, nå håper jeg i hvert fall jeg er spart vannlekkasjer for resten av livet!
Behandling på gang
En veldig skitten do!
Men veggene er i hvert fall gøyale..
hmm..
Svien ordnet opp for oss.
Vi er fremdeles glad i Svein, eller Max Mekker som vi kalte han.
Støvler inne!?!
I boden var det mye vann
Ehm.. det er ikke vår møkk!
men fin er den.. !?!?
Flyttelasset midt oppi det hele.
Kun det mest nødvendige..:p
Da vi kom tilbake møtte vi dette:
Trappeoppgangen
Stua
Bak det brune skapet er døra til doen.
Det var vår eneste inngang i en uke.
Vi har aldri før eller siden klart å trekke inn magene våre så mye at vi passer inn i slike smutthull.
Vi har aldri før eller siden klart å trekke inn magene våre så mye at vi passer inn i slike smutthull.
Overnaturlig hjelp:p
Dette er utenfor badet.
Det man ikke ser på bildet er at en hel rekke ting sperrer veien inn
Møbler på vakserommet!
Rett her står skapet foran dodøra
Begynner dere å forstå hvorfor det å tisse ut vinduet virket så mye enklere!?!
Ellers har årets 11.desember vært veldig fin. Jeg, Tomas og Veronika startet med lesedag i ett-tiden i dag, og det førte til middag med guttene i huset, film med guttene i huset, oppdagelsesferd i nabolaget og Nobelkonsert. På oppdagelsesferden lærte jeg at "Galgebarget" ikke bare er et navn på "fjellet" som er her. Navnet har sitt opphav i at det VAR et Galge-berg. De brukte å henge folk der, og tidligere i historien brukte de å brenne hekser der. Så forferdelig! Jeg lærte også litt om hvordan tyskerene angrep Kristiansand, og fikk vite at det finnes en rekke bunkerser her enda. De skal vi sjekke ut en dag, en dag det ikke er mørkt! Vi ksal også sjekke ut torturmuseumet de har her etter 2. verdenskrig. Det var visst nok det verste i hele Norge eller noe sånn.
Nå har jeg kommet meg hjem og er egentlig veldig klar for sengen. Men jeg følte dette var en dag som var verdt å blogge om, så det gjorde jeg.
Nå er det på tide med litt søvn, og i morgen er det ut på julegaveshopping.
Christoffer spurte om jeg ville være med på det, og det ble jeg jo veldig glad for å bli invitert med på. Etterhvert viste det seg at han hadde litt baktanker, det er visst lettere å ha med en jente når man skal handle julegaver til folk man ikke vet hva man skal gi. Luringen!
Jeg fikk forresten en snøkule i kalenderen i dag, den var veldig fin!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar