I dag var det kjipt å stå opp. Jeg har egentlig juleferie nå, men jeg er veldig klar over at jeg må jobbe med skolearbeid. Det er bare det at jeg så mye heller skulle vært hjemme i stuen hvor det er familie, julestemning og ikke Kristiansand. Jeg har ikke begynt å mislike Kristiansand altså, jeg bare gleder meg så til å ha litt ferie.
I tillegg var ikke ting helt på topp, så dagen har jevnt over vært litt grå og kjedelig. Men men, jeg satser på en bedre dag i morgen. :)
På grunn av den grå dagen og det noe fraværende humøret har jeg ikke gjort så mye ut av dagen. Jeg hadde vel egentlig kun planer om å lese, men det har uteblitt. Jeg klarte ikke motivere meg helt. Derfor ble det en lite aktiv dag rent fysisk, men tankene har vært veldig aktive i dag. Det nærmer seg et nytt år med alt det bringer. Det er vanlig å tenke ut hva man skal gjøre med året, hva man forventer av det, hva man ønsker med det og hvilke ting man må ta tak i for å forandre det man ikke trives med. I går prekte pastoren over neste års visjon. "Jeg vil vandre med Herren" er temaet for Hverdagskirken i 2010. Det fikk meg til å tenke en del på hva 2010 ville bringe, og hva jeg ønsker det skal bringe. Det har to sider kjenner jeg. Det er positivt å kunne sette seg mål og drømmer, samtidig er det skummelt å vite at å drømme ikke er en garanti. Derfor blir man sittende med mål, drømmer og planer og gleder seg til et 2010 som kanskje ikke blir det man håper på. Det er vel ingen hemmelighet at man ikke kan forutse 2010 i desember 2009. Man må bare leve det, så får man heller håpe at målene og drømmene ikke er altfor urealistiske og uoppnåelige.
Jeg gleder meg i hvert fall til et nytt år. Jeg syns det ligger mange muligheter i et årsskifte. Et årsskifte motiverer til nettopp å stoppe opp og tenke på hva man vil med livet, og det er det jeg har gjort de siste dagene. Jeg har en del drømmer og ønsker for 2010, noen av dem holder jeg tett inntil meg, men andre kan jeg gjerne dele. Jeg kjenner jeg blir mer og mer sikker på at jeg ikke er student lengre enn til mai. Jeg skal gjøre mitt beste for å fullføre fordypningsåret mitt, men etter det tar jeg en pause. Uten å gå altfor mye inn på det vi jeg bare si at jeg i mange år nå har jobbet med å "bli klar" for livet. Det er kanskje ikke så lett å forstå hva jeg mener, men jeg har ikke hatt muligheten til å sette meg ned å tenke gjennom hva jeg vil. Det har liksom alltid vært noe å ta tak i, noe å jobbe med. Nå sitter jeg med en halv bachelorgrad og vet ikke engang hva jeg skal bli når jeg blir stor. Det kjipe med det er jo at jeg er blitt stor! Jeg trenger å kjenne fred for hva jeg skal invistere tid, krefter og penger i for fremtiden. Jeg tror jeg absolutt kommer til å fullføre graden, men bare ikke sammenhengende. En annen grunn til at jeg tenker dette er at jeg trenger litt struktur og orden i hverdagen. Jeg kjenner jeg er sliten av studenttilværelsen. Det er tungt å være student, man har dårlig samvittighet døgnet rundt fordi man ikke leser, og man har mye fritid å skulle bruke riktig. Jeg kjenner det begynner å bli vanskelig nå. Jeg savner å gjøre noe annet enn å lese til eksamener og skrive oppgaver. Det er også en tredje side ved dette som gjør at jeg trekkes mot å heller gå ut i jobb ett år. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16år. Jeg har levd på stipend i 5år og det har for all del gått fint. Men jeg kjenner jeg er lei av å leve på akkurat nok. Disse årene på høyskole har det vært uaktuelt å jobbe ved siden av studiene, for å studere har vært nok i seg selv. Jeg må si jeg beundrer de som klarer å jobbe flere dager i uken, jeg er bare ikke der at det hadde gått uten å ødelegge for studiene. Kanskje det er en bortskjemt tanke, ikke vet jeg, men jeg har først og fremst vært student og har derfor prioritert etter det. Nå kjenner jeg at jeg er lei av å måtte legge av en 50lapp i noen måneder for å har råd til å gå til frisøren, alltid strekke pengene til det ytterste mot slutten av måneden, og ikke ha muligheten til å gjøre ting uten at det går på bekostning av noe annet. Det føles bare så midlertidig, som om livet er satt på pause til jeg er ferdig med utdannelse og har fått meg en jobb. Jeg vil ikke ha det sånn lenger. Jeg vil føle at jeg tar ansvar for livet mitt, og at jeg har kontroll over det. Jeg vil kunne få inn penger hver måned som jeg har muligheten til å sette inn på sparekontoer, BSU-kontoer og kanskje en gang ha spart opp til en reise. I dag kan jeg nesten ikke reise hjem en tur uten å ha en bufferkonto på lur.
Nei, jeg håper jeg kan få fullføre dette studieåret i 2010 og at jeg kan finne meg en jobb jeg kan trives med. jeg tror det kan være godt for meg. Jeg trenger å føle at jeg lever livet mitt, ikke bare forbereder det.
Jeg har også et ønske om å vandre med Herren i 2010. Å vandre nærmere enn jeg har gjort. Jeg har et håp om at 2010 skal være et år hvor Gud har kontrollen, ikke jeg. Jeg har et håp om at Gud dette året skal få mer tid og oppmerksomhet i livet mitt, at han skal få uttrykke sine planer og lengsler for mitt liv. Jeg vil ikke bare starte i en ende og satse på at Gud velsigner det. Jeg vil starte der Gud vil ha meg. Jeg har en ønske om å få ta del i Guds hjerte for verden, Norge og Kristiansand i 2010. Jeg håper at jeg kan finne områder i mitt liv og oppgaver som Gud virkelig vil jobbe med meg i. Jeg har så mye å være takknemlig for, og for første årsskifte på lenge har Gud ordnet det slik at jeg kan gå inn i det nye året uten å ha noe hengende over meg. For første gang på mange år vet jeg ingenting imøte med det nye året. Jeg vet bare at jeg skal fullføre studiene og få meg en jobb. Det er herlig å kunne møte 2010 helt åpen for hva enn Gud måtte føre meg inn i dette året. Jeg ønsker så veldig at jeg skal være i stand til å lytte når det skjer, og gå på det når det trengs.
Jeg har mange forventinger, lengsler og drømmer for 2010 kjenner jeg, og jeg håper så inderlig det blir alt jeg drømmer om.
Ellers blir det spennende å følge Christoffer i 2010. Fra 01.01.10 er han ansatt i Hverdagskirken, og det er veldig gøy! Han har allerede jobbet frivillig der en dag i uken i noen måneder nå, men etter jul er han ansatt som assisterende pastor. I går på møtet ble han innsatt og salvet. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble ganske så rørt. Men det var veldig spesielt å være vitne til det. Jeg har følgt han så tett disse to årene, fått høre noen av hans tanker rundt det hele, sett hvordan han sakte men sikkert har vokst inn i dette. Når jeg da satt å hørte han si at han følte han var kallet til dette, og at hele menigheten med glede ville ta imot han som en autoritet i menigheten, presset tårene på. Det var så fint å se at både han og menigheten var så enige om at dette var riktig. Det ble vist han stor tillitt i går, og jeg har ingen problemer med å forstå det.
Så det blir spennende å se hvordan 2010 blir for Christoffer som assisterende pastor. Nå har han jo fungert som det allerede en stund, men det er uansett spennende. Jeg er veldig stolt av han
og håper hans 2010 også blir fint!
Jeg må forresten komme med en nyhet. Jeg lovet å oppdatere hele flue-situasjonen, og jeg har gleden av å meddele at jeg i dag er alene på rommet mitt igjen. Fluen møtte veggen i dag, med litt hjelp fra min høyre hånd. Ahh, julens fred senker seg. Herlig!
Jepp, sånn er livet om dagene. Det kan virke som jeg lever for det meste i 2010, men jeg nyter fremdeles 2009 altså. I morgen skal vi ha litt førjulsbesøk. Det er vel engetlig bare besøk, men det høres koseligere ut med julebesøk. Vi får i hvert fall kveldsmatgjester og det gleder jeg meg veldig til. Jeg skal lage bagels, mmm det er så godt! Onsdag er det min tur å dra på julebesøk, da skal jeg besøke Beate i sitt nye hus. Beate var kjørelæreren min, og hun er en veldig fin dame. Jeg har ikke møtt henne siden jeg fikk lappen i oktober, så det skal bli koselig å snakkes igjen. Så gjenstår bare trosdag, fredag, lørdag og søndag, så drar jeg hjem på juleferie! Hurra :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar