Bilturer, feiringer og jobb!

Da er jeg trygt på plass i Kristiansand igjen, etter en herlig helg med Christoffer og hans familie.
Vi ankomt sent fredagskveld etter en anderledes busstur. Vi benyttet nemlig bussturen til å se litt Heroes, helt til det ble brutalt avbrutt av en harry bussjåfør. Midt i Heroes hørte vi over høytaleren "Erre noen som har no i mot om vi settær på Lange flate ballær 2?" ÆÆÆÆHHHH! Filmen overdøyvet vår Heroes totalt, så vi kunne rett og slett ikke gjøre annet enn å finne oss i det! Det var ikke HELT det vi hadde håpet på. ;p

Vi kom oss frem tilsutt og det var kjempegøy å være tilbake. Jeg har ikke vært der siden oktober!

Lørdagen dro jeg og Christoffer til Porsgrunn for å handle litt. Vi lånte bilen til Stephan, så jeg fikk endelig kjørt litt igjen. Heldigvis gikk det veldig bra! :)
Jeg kjøpte meg en fin sømmerjakke og et skjerf, også spiste vi litt på Bergbys. Bergbys er MYE bedre enn McDonalds og Burger King altså!
Etter en koselig og rolig dag kledde vi oss alle opp og gikk ut for å spise. Christoffers farfar ble 75år i jula, så vi gikk ut for å feire han. Jeg spiste PitaKylling, som var dritgodt!! Etter et godt måltid dro vi hjem til Christoffer å dem for å spise kaker. Mye kaker!!! Det manglet ikke på søtsaker for å si det sånn, og jeg må vel innrømme at jeg ikke akkurat var i toppform etterpå! :p
Vi fikk også spilt litt Alias sammen med noen av Christoffers søskenbarn, det var veldig koselig, selv om jeg ikke vant da.. :\
Etter gjestene var gått satte vi unge oss ned for å se litt film. Denne gangen ble det "Hangover", og det var jo en morsom film det.

Søndagen ble en rolig og fin dag. Jeg gikk inn til Christoffer for å vekke han, og da fikk jeg jammen meg et Valentineskort.. Han er jo god da..:) Etter en deilig bursdagsfrokost for Stephan (som ble 23år!) satte vi oss foran tv'n for å se litt OL. Det er så gøy at det er OL om dagene, det kjipe er at jeg ikke har TV hjemme, så jeg får ikke med meg så mye..:\
Jeg fikk også ringt til min mor å gratulert henne med morsdagen, det var kjekt å få pratet litt med de hjemme igjen. :)
Etterhvert måtte jeg ut å kjøre igjen, denne gang også til Porsgrunn. Christoffers søster skulle rekke tog hjem til Drammen. Igjen fikk jeg øvd meg litt på kjøringen, og denne gangen måtte jeg øve meg på å fylle bensin. Ikke for å skryte altså, men jeg klarte å parkere perfekt inntil pumpa på første forsøk! ;p

Vi spiste forresten en veldig deilig middag på søndag. Christoffers mor hadde laget bankekjøtt, og jeg ble så veldig veldig veldig mett!

Vi fikk også en oppgave av Christoffers far, om å finne 50 legoklosser.. hehe..
De skulle han bruke i kveldens preken i menigheten. Det var faktisk en veldig artig preken om jeg får si.
Han brukte legoklossen som et bilde på enkeltmennesket. Helt alene er legoklossen fullstendig og hel, men den utretter ingenting. Den har ingen funksjon utover å være en kloss. Man kan si at denne klossen er skapt for å være i et fellesskap. Når flere legoklosser kommer sammen bygger man et fellesskap.
På legoklossen er det fire like sider, dette er et bilde på menneskers likheter. Men om man forsøker å bygge utfra likhetene vil man bare bygge i bredden. Derfor rettet han heller forkuset mot disse taggene som er på legoklossen. Disse taggene er de tingene som stikker ut i livene våre. De tingene vi kanskje ikke er så stolte av. Men det er disse taggene som er andres festepunkt til oss. Det er de taggene som man kan bruke for å bygge andre opp. Under legoklossen er det også hull, og dette er de manglene menneskene har. Det er også her man har mulighet til å la seg bli bygget opp av andre. På denne måten vil fellesskapet kunne bygge i høyden.

Nå har kanskje ikke jeg gjenfortalt dette på den beste måten, men målet var å formidle at man trenger å være del av en menighet. Man trenger alle i menighetsfellesskapet. Om man tar bort en av klossene i et legobyggverk, ser man fort at det mangler noe. Den klossen vil heller ikke kunne være en del av det den var tenkt til på egenhånd. Her kom han inn på noe han kalte "åndelig temperatur", som jeg syns var et veldig viktig poeng. Om man koker opp vann og deretter kaster en frosk oppi, vil den sprette ut med en gang. Den kjente at temperaturen var feil for den. Men om man legger frosken i vann og deretter koker det opp, vil sannsynligvis frosken dø. Temperaturen endres over tid, og frosken vil ikke merke det før det er for sent. På samme måte er det med menigheten. Om man tilhører et åndelig fellesskap vil man fort merke om temperaturen er feil. På egenhånd vil man kanskje ikke oppdage det før det er for sent.
Ja, dette var en liten kortversjon av en god preken..

Etter møtet ble det tid til å sitte å spise litt kaker å prate. Da fikk jeg endelig møtt kjæresten til Stephan, og det var veldig bra. Kjekt å se at han har funnet seg en så koselig, strålende og flott jente! :)

Etter møtet var det på tide å dra hjemover til Krisitansand igjen, noe som var både godt og kjedelig. Det er alltid fint å reise bort litt, få litt fri. Men det er veldig deilig å kjenne at man hører til et sted, og at det er godt å komme hjem igjen. :) Jeg liker Kristiansand..


Jeg fikk forresten telefon i dag om at jeg trengs som støttekontakt. GØY, det har jeg ventet på lenge. :)