Seier, klarhet og valg.

Jeg har en gledelig nyhet!!!
Oppgaven min er ferdig, HURRA! :D
Jeg kom endelig i mål, og jeg er fornøyd.

Ellers er det ikke mye nytt å melde fra denne fronten, det går liksom i skole, og nå er jeg i gang med oppgave nummer to. Problemstillingen kom ganske fort egentlig, så det var deilig.
Denne oppgaven handler om Paven og HIV/AIDS.. Problemstillingen er ikke formulert, men det jeg skal finne ut av er om katolisismen fremmer eller hemmer forebyggingen mot HIV/AIDS. Tror det kan bli spennende, og jeg håper virkelig jeg kommer i mål med den. Da gjenstår det kun Ex.Phil og Ex.Fac, så er andre året ferdig. Det blir så herlig!

Angående neste år så har jeg jo lenge vært ganske sikker på å ta en pause fra studiene. I dag har jeg imidlertid blitt litt i tvil. På vei til skolen i dag pratet jeg med en venninne, og da kom vi innpå dette. Hun ba meg inderlig om å ikke la mitt "friår" bli 10år, for det å komme tilbake til studiene er ikke alltid så lett. Da ble jeg litt usikker, for denne venninnen vet hva hun snakker om. Hun tok pause fra videregående, og endte opp med en laaang pause på flere år. Etter undervisningen i dag hadde vi også litt studieveiledning med en rådgiver på skolen, og da ble jeg enda mer i tvil. Det viste seg at jeg har mulighet til å ta Praktisk Teologi det siste året, og det er noe jeg har hatt lyst til hele tiden. Alle mine oppgaver har alltid handlet mer om praktisk teologi enn interkulturelle ting. Nå sitter jeg å grubler fælt på hva jeg skal gjøre.
Jeg tror allikevel at jeg skal holde meg til planen min, og jeg tror jeg skal klare å gå tilbake til bachelorstudiene i 2011. Jeg tror nemlig jeg fort kan bli litt opptatt av hva som er den allmenne oppfatelsen av hva som er lurt å gjøre. Det er lurt å fullføre studiene i ett løp, og det er ikke så lurt å avbryte dem. Men det er jo til syvende og sist mitt eget valg. Jeg tror jeg opplever tvil nå fordi jeg føler nærmest en plikt til å gjøre det som er lurt i alle andres øyne. Men alle andre kjenner ikke Stine, og hva Stine trenger. Jeg har tenkt nøye gjennom dette med å ta et pauseår, og jeg tror det er det riktige å gjøre. Jeg trenger å få muligheten til å innvolvere meg i andre ting enn bare skole en stund. Jeg trenger å føle at jeg eksisterer på andre arenaer også. Jeg vil ha mer tid å bruke på andre. Jeg vil engasjere meg mer i menigheten, kanskje i en organisasjon også. Jeg har lenge kjent at jeg vil melde meg som frivillig i Blå Kors, men det har ikke vært så lett til nå. Jeg er ikke der at jeg klarer å samkjøre både studier, jobb og frivillig arbeid. Etter et år med fast jobb og rutinene som følger med den, håper jeg at jeg kan gå tilbake til studiene, og fremdeles kunne gjøre disse tingene. Men den strukturen har jeg ikke enda. Jeg vil også jobbe litt for å tjene penger. Jeg trenger å sette av penger til sparing, føle at jeg har litt kontroll over mitt eget liv. Disse tingene er kjempeviktige for meg, og jeg tror de er mer grunnleggende akkurat nå enn å fullføre bacheloren sammenhengende. Jeg har gått på tomgang en stund nå, og derfor tror jeg ikke det vil være lurt av meg å starte på et nytt år. Jeg vil heller fullføre det å få mye utav det, enn å kjempe meg gjennom det såvidt.
Det er bare jeg som kan ta valget, og jeg tror jeg har valgt riktig. Jeg kan jo ikke studere bare fordi jeg føler jeg må møte alle andres forventninger. Jeg er så stolt og fornøyd over at jeg snart har fullført to år med høyere utdanning, det hadde jeg ikke trodd jeg ville klare for to år siden. Jeg vil heller velge å se på det nettopp som en seier, enn å måtte bære med meg disse to årene som nærmest en skam, eller et nederlag bare fordi jeg ikke fullførte alt i ett løp.
Stine trenger et pauseår, og Stine skal glede seg over det det året skal gi. Så skal Stine tilbake på skolebenken å fullføre en bachelor, det er jo helt utrolig! :)
Dette handler ikke om at jeg syns skolen er litt kjip og vil gi opp, for dette er nøye gjennomtenkt. Dette handler om at Stine tar ansvar for livet sitt og tar valg som vil gjøre henne lykkelig, ikke demotivert og frustrert. Dette handler om livskvalitet, og det handler om å ta valg som er til det beste for henne.

For å si det kort så handler det om å se studietiden som en seier, og ikke gå gjennom den å føle at en mislykkes. Det handler om å få kjenne at en lever for mer enn bare skolen, og det handler i hvertfall ikke om å resignere. Det handler om å ta de riktige valgene, og la de viktigste valgene komme først.

Ja, her er mine tanker angående høsten 2010. Jeg tror det blir bra, og jeg håper å få oppleve mye bra i året som ligger foran.

Nå skal jeg på do, så skal jeg lese til oppgaven å komme nærmere slutten på andre året med høyere utdanning. ;)