Jeg ringte til min kjære, men av en merkelig grunn tente han ikke like mye på idéen. Det kan ha hengt sammen med at det var helt overskyet, vind og flue-snø. (Flue-snø = bitte små snøflak, tett i tett)
Etter litt prat fikk jeg overtalt han, og snart var han på vei til nærmeste bensinstasjon for å finne ved.
Jeg begynte å koke opp vann, hente frem sitteunderlag og tepper, ekstra ullsokker, ekstra skjerf og selvfølgelig: FYRSTIKKER!!
Jeg fikk endelig revet av prislappen på den nye fjellbuksa mi, og hentet frem min mors gamle anorakk. Den er kjempekul! Etter en veldig nøye påkledning kom Christoffer bort, og vi gikk å handlet inn de siste småtingene før vi labbet i vei.
Den første etappen av turen var ikke like koselig som jeg hadde tenkt meg. Hehe.. For å komme oss opp i turområdene måtte vi først gå langs hovedveien en stund. Men til gjengjeld så følte vi oss ganske sporty da alle andre suste forbi oss i bilene sine. Det var nemlig ikke så mange andre som hadde tenkt det samme som oss. Nei, vi fikk vandre ganske så alene stort sett hele turen. :p
Vi kom oss tilslutt opp til Baneheia, og området var sååå fint. Det snødde fremdeles litt, men det var ikke et problem i hele tatt. Jeg var så fornøyd! :D Etter en times tid ca gikk vi litt av stien og fant oss en bålplass. Christoffer rigget opp bålet, og han fikk fyr så lett som bare det. For en KAR! ;) Jeg tok meg av organisering og tilretteleging av sitteplass. Det viste seg fort at ullteppet var noe av det lureste vi hadde tatt med. Vi satt sikkert en time rundt bålet å koste oss, uten å fryse i hele tatt!
Vi fikk også grillet litt pølser på noen megafine pølse-grille-pinner.. De var resultat av et strålende sammarbeid, jeg kuttet av grener og Christoffer lagde dem til spyd.. Da vi skulle grille dem dukket imidlertid problemene opp. Jeg mistet pølsa mi ned i aksen, og den ble helt svar på tuppen. Men som den erfarne turgåer jeg er, så tenkte jeg litt akse aldri hadde skadet noen. Jeg endte opp med å spise den svarte pølsen min, men den var god. Jeg bestemte meg for å prøve igjen, men det var ikke lett å grille pølser i dag. Både jeg og Christoffer endte opp med svarte pølser, rare greier!
Etter litt Kvikk Lunsj, mandariner og kakao pakket vi sammen. En time på rompa i snøen ble nok, og vi labbet videre. Denne delen av turen ble mye mer som jeg hadde håpet på. Vi gikk helt alene i lysløype, skog og ned i en dal. Ravnedalen, og der har faktisk Katie Melua hatt konsert. Så i dag har jeg sunget på samme scene som Katie Melua...;)
På veien ut av dalen og inn til sivilisasjonen igjen gikk vi på Kjærlighetsstien, ja, den heter faktisk det. Det var det store flotte trær på begge siden, som naturligvis var fulle av innskårne hjerter med navn i. Vi kunne jo ikke gå derfra før vi hadde satt vårt merke på treet heller, så Christoffer tok fatt på oppgaven. Det var kaldt og vanskelig, men tilslutt stod det der. C + S...nååååh..
I femtiden, fire timer etter at vi startet turen vår, var vi vel hjemme igjen. Det var så deilig! Det var en veldig koselig tur altså, men man blir jo sliten. På slutten ble vi også veldig kalde, så det var deilig å komme inn til en sofa og et varmt teppe. :)
Klar for tur..
hehe, god stemning..
Nei, himmelen var ikke rosa, det er kamera sin feil.
Baneheia
Den fødte speider.. (tog du an!?!) ;p
Fremme med bålstedet
Alt på plass!
Christoffer tenner bål, han er så flink!
Kakaoen som jeg lagde, helt selv!
Snø, bål og Christoffer, alt jeg trenger for en koselig tur :)
Koselig
Haha, aske-pølsen min
Min mors anorakk. Den har jeg vært i da jeg var inni magen til mor, ganske kult!
Helt svart pølse. Prøvde å lage smilefjes, men det ble heller ikke så vellykket.
Pølse nr.2 knakk, så den ble heller ikke noe bra.
Christoffer opplevde heller ikke suksess. Pinnen knakk inni pølsa :D
Christoffer lagde et hjerte til meg, med.... ehm.. eplejucie!?! ;)
Kul, stor stein!
Se så fint det er da!!
Kjærlighetsstien
C + S
Det varmer et fars hjerte å se hvordan dere fant "deres eget Himalaya" i går. Og det gleder også et mors hjerte å se anorakken i bruk fortsatt... Gratulerer også med 2-års dagen!
SvarSlettTakk takk!
SvarSlettJa, me fant virkelig vårt Himalaya. Dåkke e nødt te å bli med en gong, det e kjempefine turområder her! :)
Det vil me gjerne. Var en del fine bilder, du! Likte godt stilen på han som trasket langs
SvarSlettE-18 :-) Kem sko tru at det kunne bli sååå idyllisk!