Etter jeg på mystisk vis våknet for andre gang i dag (lørdag), satte jeg igang med å lage quiz. Nei, ikke bare for gøy..:p Unge Voksne-møtene våre startet opp igjen i kveld, og de quizen var en av mine oppgaver for kvelden. Jeg følte det var naturlig nok å mimre over 2000-tallet nå på nyåret. Det overrasket meg hvor mye jeg hadde glemt selv fra tiåret vi akkurat forlot. 2000 er ikke så lenge siden, men kjære vene så mye som har skjedd siden vi gikk inn i tusenårsskiftet. Jeg husker så godt at vi feirte nyttår hos Telenor. Hehe.. Min far jobbet der, og de var redde for et totalkrasj ved inngangen til 2000.. Artig nyttårsfeiring..:p
Når jeg først har nevnt quizen må jeg nevne ett av spørsmålene. Vi hadde en "Hjernetrim"-kategori i dag, og der var det en ganske kul oppgave.
Det kan være lettere å løse den om man skriver den ned på et ark!
5+5+5 = 550 <----- Ved å sette inn 1 strek skal dette regnestykket bli riktig. Lykke til!
G3 var veldig bra i dag. Christoffer talte ut fra Lukas evangelium. Her snakket han om hvordan vi alle liker baby-Jesus i krybben. Han kan vi plassere inn i alle rammer, og han vil alltid være et symbol på håp og fred. Men så mente han at det var på tide at vi lot Jesus vokse opp. Jesus er ikke bare håp og fred, han er Gud. Vi må la Jesus få tale også de irettesettende tingene. Videre i Lukas kan vi lese om Johannes og hans liv. Christoffer fortalte med iver hvordan hans sanne karakter lyste gjennom i alt han gjorde og sa. I alt Johannes gjorde pekte han mot noen større som skulle komme, Jesus. På en veldig innlevende og god måte klarte Christoffer å bringe våre egne liv inn i det som ble talt over. Vi må være like oppmerksomme og ærlige i det vi gjør som Johannes var, vi må våge å la Jesus irettesette oss i våre liv. Vi må våge å høre på det inni oss som sier "NEI!" i enkelte situasjoner. Vi må våge å gi oss helhjertet til Gud og stole på Hans plan for menneskeheten. Dette er naturligvis bare et lite utdrag av hele talen, men den var veldig bra. Jeg er stolt over å ha en kjæreste som våger å gi videre det Gud legger på hjerte hans, og som har en så god måte å lære bort på. Heia Christoffer!
Vi hadde også veldig god lovsang, to herlige karer med hver sin gitar. Det er så godt å få lovsynge. Jeg har nemlig tenkt litt på det i dag. Da jeg sto på badet i dag datt det inn en sang i hodet mitt som jeg ikke har hørt på lenge. Vi sang den i Ansgarkoret da jeg var med for tre år siden.
"There's a praise on the inside
That I can't keep to myself
A holler stirring up
From the depths of my soul
So excuse me if I seem a little giddy
Or maybe even strange
Praise is the way I say thanks
Let it bring forth the sound
From your heart, filled with gladness
All ye lands make a joyful noise
Let the songs of David live forever
Because praise is the way I say thanks"
Det er lenge siden jeg har følt at dette har vært sant i mitt liv. Eller, deler av det har vært sant. Jeg bærer på en veldig takknemlighet hver dag, for livet, for nåden og for alt Gud har gjort i mitt liv. Men den delen : So excuse me if I seem a little giddy ,or maybe even strange. Praise is the way I say thanks" kan jeg ikke si at har preget meg veldig. Det er ikke umulig at jeg for mange bare har virket som en annen jente her i verden. Men det er jo ikke det jeg vil, jeg vil jo at det Gud betyr i mitt liv og det møtet jeg har hatt med han skal lyse gjennom meg i alle situasjoner. Men jeg har nok ikke vært så "giddy", i hvertfall ikke utad. For min egen del så merker jeg jo at jeg på ulike måter i hverdagen min tilber Gud. Men jeg vil ikke at det skal stoppe der. Jeg fikk studiebibel til jul, og der har min pastor skrevet en liten artikkel i tillegget. Tips for å vokse som kristen. Der skriver han om tre faktorer som er grunnleggende for åndelig vekst og utvikling. Det er en tjeneste som går oppad, innad og utad. Å ha en tjeneste som går utad ligger nært dette med det dobbelte kjærlighetsbudet og misjonsbefalingen. Å ha en tjeneste innad handler om å tilhøre et kristen fellesskap. Den siste, tjenesten oppad handler om det personlige gudsforholdet. Det første han fremhever her er nemlig dette med tilbedelse. Han sier at tilbedelse er noe fundamentalt som er nedlagt i alle mennesker. Alle tilber noe, troende eller ikke-troende, bevisst eller ubevisst. Noen tilber sitt arbeid, penger, posisjoner, statuser, nytelser osv.. Noen velger også å tilbe Gud over alt det andre. Tingen med tilbedelse er det at du ikke kan lyve om hav du tilber. Tilbedelse er nemlig det du prioriterer, bruket tid og ressurser på. Pastoren min sier det så bra i artikkelen: "Tilbedelse er hvordan du beskriver med ditt liv hva som er viktig for deg!" Tygg litt på den...
Det er altså ikke mulig å lyve om det. Jeg kan si at Gud er viktigst i mitt liv, og at jeg tilber han først og fremst. Men om ikke måten jeg bruker mitt liv på henspeiler det, så er det ikke sant. Det kan være min intensjon og mitt ønske å tilbe Gud, men måten jeg bruker mitt liv må også understreke at det jeg sier er viktigst for meg, faktisk er det!
Jeg har verdier som bærer preg av at dette er sant i mitt liv, jeg har gjort og gjør en del valg som er preget av at det er sant i mitt liv, men jeg sliter stadig med å prioritere etter at dette er sant i mitt liv. Skal jeg være helt ærlig så er det mange andre ting som daglig konkurrerer om min tilbedelse.
Jeg tror det er så ufattelig viktig med gode rutiner på fellesskap og tid med Gud. Jeg tror det er viktig å invitere Gud med i hverdagen HVER DAG! Derfor ble jeg så glad da jeg etterpå leste åndelige overlevelsestips av Ulf Ekman. Hans aller første tips var å si "Jesus" med en gang du sto opp om morgenen. Ved å gjenta hans navn vil fokuset med en gang bli rettet mot han. Videre foreslo han å ta frem bibelen å lese et par vers der, det er noe jeg kan klare. Han mente også at det var lurt å takk for maten før man kastet den i seg. Alt dette handler om å starte dagen ved å tvinge fokuset på Jesus. Det er så mye som vil ta oppmerksomheten vår, helt fra vi åpner øynene våre. Han mente også at det alltid var lurt å legge dagen i Guds hender før man gikk hjemmefra. Gjennom alt dette har du altså startet dagen på best tenkelig måte. Du har blitt bevisst på og har invitert Jesus inn i dagen som ligger foran deg, og du kan også møte dagen i den visshet om at du har lagt den i Guds hender. Videre nevnte han også at man gjerne kunne ta små-bønner innimellom dagens hendelser. De trengte ikke være lange, men ved å "utsette" dem vil man gjerne komme til å glemme dem. Da er det bedre å be når man kjenner behovet. Det kan være for mennesker du møter, situasjoner du står ovenfor eller ting du kjenner deg takknemlig for. Jeg vet med meg selv at Gud ofte taler inn i enkelte situasjoner, noen ganger kjenner jeg et veldig behov for å be. Ved å gjøre det når du kjenner det, så vil Gud få en større plass i dagen din. Og Gud trenger ikke bruke lang tid på å svare nemlig. Jeg tenker ofte sånn når jeg møter ting jeg trenge rå be over. Jeg forbereder meg på å måtte ta det med meg i kveldsbønnen i lang tid. Men Gud kan virke midt i situasjonen du står oppi. Han kan bruke deg til å møte det mennesket du kjenner du vil be for, akkurat der dere er! Herlig!
Ulf Ekman avslutter med å si at disse små bevisste handlingene fra min side vil gradvis gjøre min hverdag mer og mer omgitt av Gud og Hans nærhet. Det tror jeg på, og det ønsker jeg. Amen!
Derfor skal jeg fremover synge "Praise on the inside" for meg selv, for å minne meg på at jeg kan la min tilbedelse runge ut over min hverdag.
"Let it bring forth the sound
From your heart, filled with gladness"
Jeg vil bli litt mer giddy og strange... ;D
Ellers så var kaféen etter møtet også veldig bra. I dag lagde jeg snadderloff, og de ble heldigvis godt mottatt. :) Jeg fikk hjelp av noen herlige jenter på kjøkkenet, og det setter jeg alltid pris på.
Quizen gikk bra, og det ble koselig prat og spill rundt bordene.
Alias og Game of Life er sikre vinnere på G3 Kafé!
Ja, det er fremdeles veldig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar