gla' rimer på ja, ring rimer på fing!

Nå er det en hel UKE siden oppdatering her, og det beklager jeg.. Fytti katta, jeg må skjerpe meg...
Men, jeg kan til gjengjeld gi den største, gøyeste og kuleste oppdateringen i denne bloggens historie!!

I dag har jeg nemlig svart ja på et ganske viktig spørsmål!

Det hele startet på søndag, da Christoffer foreslo at vi skulle ut på tur dagen etter.. Han hadde nemlig funnet et fint tursted hvor jeg kunne prøve ut macro-linsa mi.. Jeg sier jo ikke nei til hverken fototur eller Christoffertur..
Jeg syklet ned å møtte han ved jobben hans, så dro vi videre til Odderøya. Der lå en laaaaaaaaaaang oppoverbakke foran oss.. Christoffer glemte nok å si akkurat hvor lang den var, for da hadde jeg nok ikke gått med på å sykle den. I tillegg hadde jeg kledd meg ganske godt, siden det på ingen måte er veldig varmt ute.. Det resulterte i 1 stk klam og sliten Stine som bare søyt og klagde hele veien opp! Da vi ENDELIG kom på toppen fikk vi utforska litt gamle fort og kanoner, det var jo midt i blinken for Christoffer.. På dette tidspunkt hadde jeg overhode ingen mistanke om hva som var i vente.. Jeg trodde igrunn Christoffer hadde dratt meg med opp dit for å "leke" seg i gamle tysker-fort...  :p

"Spion-hull"

Men slapp av, han fridde ikke inni en krigs-bunkers!

Tro det eller ei, så gikk det an å gå ENDA høyere opp, og dit skulle vi! jJeeeee... :\
Veien var bratt, full av store steiner og røtter og jeg hadde kun tynne sommersko.. Jeg kjente hver eneste stein! Nok engang måtte han holde ut med sytingen min.. Å som jeg klaga, stakkars fyr! Hadde jeg visst at han skulle fri på toppen så hadd jeg jo holdt munn og smilt fint! Men men, heldigvis gav han ikke opp..:p

Da vi nådde toppen hadde vi bare DEN utsikten, ordentlig fint var det! Jeg sto å knipset ivrig med kamera mitt da Christoffer plutselig sa: "Nå var du flink, jeg har en premie til deg!".. (Vi har alltid brukt å gi hverandre små rare tullegaver innimellom, så jeg trodde kanskje jeg skulle få en pusekatt-nøkkelring eller en blokkfløyte eller noe.) Men etter å ha gjettet et par ting så jeg at ansiktet hans ikke var helt på samme tullestadiet som meg.. DA SKJØNTE JEG DET!! Før jeg fikk summet meg var ringene fremme og gutten på kne foran meg! Han sa masse fint til meg (som er personlig og hyggelig for oss å ha for oss selv..;) og jeg svarte selvfølgelig JA!...etterfulgt av et: "denne ringen får du ALDRI tilbake igjen!"

Vi prøvde å ta noen bilder av oss der oppe, men det var ikke mange forbipasserene for å si det sånn..

Det endte med selvutløser på kamera, uten særlig hell!

Så prøvde vi med håndholdt, men det gikk heller ikke smooth.

Men vi fikk jo noen artige bilder ihvertfall!

Noen strå foran kamera stjal fokuset vårt!

jahm, mørkt!?!

Obs, zoom...

trøtt!

Blitzen tok vel mye i, men dette er det beste bildet fra begivenheten..

Vi er glade!

På veien ned fortalte han meg alt om den kleine telefonsamtalen han hadde hatt med min far dagen før, og alle de gangene han egentlig hadde tenkt å fri men noe kom i veien..
Glade og fornøyde gikk vi å spiste middag på Mother India.. Der satt vi å beundret hverandres flotte fingrer, vi er begge enige om at høyrehånda er finest med ring på! ;)

Etter maten tok vi ringerunden.. Det var foreldre og søsken som sto på lista.. Heldigvis ble nyheten tatt imot med glede, og snart tikket det inn meldinger fra fjern og nær.. Det er jo veldig koselig!
Kveldn avsluttet vi med en film hjemme hos meg.. Det ble en lang og litt slitsom dag, så det var deilig å avslutte i ro og fred...

Nå sitter jeg her å ser ned på handa mi, jeg kan ikke helt forstå det ennå.. Men, ringen er der (selv om den henger og slenger litt) og løftet er inngått.. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på litt planlegging.. (Jeg må jo innrømme at frieriet ikke kom helt uventet.. Jeg har vel gitt ganske tydelig beskjed ved jevne mellomrom de siste månedene, at JEG ER KLAR! Heheh.. så litt tanker har blitt tenkt allerede..;) Men nå har jeg hvertfall LOV til det..;p

Oi oi, jeg tror jeg må legge meg... Vi sees...

En GO' dag!