Ja, vi befinner oss rett og slett i en slags istid her nede..
De siste ukene har vært HELT crazy, og jeg er ikke mye happy..
Forrige uke skrev jeg om mitt kjipe møte med Sørlands-isen,
og idag kom den jammen meg og hilste på igjen..
Vi hadde konfirmanter innom idag, og jeg hadde glemt dippen i bilen.
Noe nølende tok jeg fatt på den 20 meter lange veien ned til bilen.
Nå er tilstanden slik at jeg ikke lenger kan gå på stien, men jeg har funnet en løsning som innvolverer litt kryping i hagen. (Nei, jeg tuller ikke!)
Men, så var det denne dippen da..
Jeg har i noen dager nå måttet bruke en skliteknikk for å komme frem til bilen.
Jeg krabber meg nedover gjennom hagen, for så å ta sats 1 meter fra bilen.
Målet er å treffe panseret i ikke altfor stor fart, for så å klamre meg til bilen, som regel ender jeg opp trygt inni bilen etter en stund.
Ikke idag da..
Idag endte jeg opp under bilen!
Jeg fikk nok for stor fart, og plutselig lå jeg der, med halve kroppen under panseret, og et verkende kne..
Ja, jeg ble utrolig frustrert å sinna..!!
Så sinna at med en gang konfirmantene var utav hus, måtte jeg søke tilflukt på badet for å brette klær.
Som min søster en gang sa: "Brette klær er fin terapi, det er ihvertfall noe man kan ha kontroll over!"
SÅ nå har jeg hentet frem mine kunsteriske egenskaper (!) for å prøve å illustrere så godt jeg kan.
PS! Gjennom tidene har nok kvaliteten på mine formings-prosjekter ofte gjenspeilt mitt daværende humør. Og tidligere erfaring (som forresten er godt dokumentert i barndomshjemmet) viser at jeg ikke alltid legger altfor mye nøysomhet og perfeksjonisme i arbeid laget med bakgrunn i frustrasjon og sinne!
Sånn, det er bare å ta sats og håper på fulltreffer!
Noen ganger er ikke tragedien å unngå!
PS! Den blå, elefantlignende dingsen er bilen vår... ;)
Men, ja, som sagt så er det veldig glatt om dagen.
Dette har ikke bare bydd på kjipe fall og skader,
men også på noen sære og latterlige opptrinn fra bilen vår.
Vanligvis rygger jeg litt rett bak, så legger jeg om sånn at bakdelen av bilen rygger ned.
Deretter kan jeg lett kjøre videre ut av byggefeltet.
De siste dagene har dette ikke vært mulig å få til.
Hvordan man ellers skal få bilen ut, ja det er et mysterium.
For det eneste som funker er å rygge den oppover for å så kjøre ned, eller rygge nedover.
Men denne isen har plutselig åpnet et hav av muligheter virker det som.
Her om dagen rygget jeg bakover, før bilen tok overhånd å sklei sidelengs ned hele bakken, med knappe marginer!
Vi fikk oss en god latter, men resultatet var jo at vi kom oss ut.. så derfor klagde vi ikke! :p
En annen dag kom vi oss halvveis ned bakken før den stilte seg sidelengs i den ene snøfonna.
Etter litt dytting fikk vi pekt snuten nedover, og bilen kunne kjøre fritt ut.
Igjen, ikke helt fremgangsmåten vi gikk for (eller trodde var mulig ! ) men vi kom oss nå ut! :D
Vanligvis rygger vi ned hele bakken!
På grunn av det utrolige latterlige synet det var, må jeg prøve å illustrere det!
Bilen skulle følge den sippla linjen,
istedet gikk den rett bak, og rett ned, sidelengs.. hehe
Så sånn ligger det an her.
Høyest på bønnelista om dagen er ihvertfall:
*Null hodepine på Christoffer
*Masse sol og plussgrader
*Og en solid dunge med grus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar