Da var nok en helg over, og en ny uke igang.
For meg betyr det kun en uke nærmere bryllup om dagene.
Kjenner jeg gleder meg mer og mer,
og det er rart å de på nedtellingskalenderen på mobilen.
Den begynte på 193 dager, og nå er den nede i 75 bare!
Det er fremdeles ganske fjernt, men det er UFATTELIG godt å vite at det bare blir nærmere og nærmere for hver dag som går!
Helgen har vært usedvanlig herlig.
Fredag hadde vi koselig middag her i huset.
Det var gøy, spesielt siden det har kommet inn 4 nye jenter i huset.
Lørdagen gikk mye vekk til å forberede undervisningen til søndagsskolen.
Ja, for i går startet søndagsskolen på Justvik, med meg i spissen.
Temaet var tilgivelse, og da brukte jeg historien om Josef som eksempel.
Med mine FANTASTISKE tegnekunnskaper satte jeg meg ned for å lage litt illustrasjoner.
Det er jammen bra at barna er så små som de er, for hadde det vært snakk om 12-13 åringer er jeg redd de kunne tegnet mye finere tegninger selv..;p
Men men, jeg fikk nå tegnet noe som hjalp barna å henge med i undervisningen.
(Fant forresten ut at det er utrolig vanskelig å tegne en balkong!)
Halv ti på lørdagskveld kom jeg plutselig på at jeg også hadde ansvar for kirkekaffen den søndagen.
Etter en kjapp kikk i skapet, og en liten handletur var den krisen avverget.
Heldigvis hadde jeg kommet over et supertilbud på "1-2-3 Muffins"-pakker noen uker tidligere, og de gikk rett hjem. Takk til Møllerens og Kiwi! :D
Lørdagen gikk, og plutselig var alle forberedelsene over.
Søndagen kom fort, og plutselig hadde det ikke forberedelse noe å si lengre.
Nå var tiden kommet for å sette ut i livet alt jeg hadde forberedt.
Plutselig stod jeg i kjelleren av kirka, kalenderen var hengt opp, sangkortene var hengt opp og teppene var lagt ut.
ALDRI har barn virket så skumle!
Møtet begynte, og etter 3 lovsanger kom beskjeden: "Da kan barna gå ned på søndagsskole".
Jeg hadde ikke mye valg lengre, nå måtte det funke.
Barna slo seg fort til ro på teppene, og vi begynte med å synge noen sanger.
Barna var i ekstase over sangkortene. De syns det var kjempegøy.
Planen var egentlig at 1 av barna skulle velge ett sangkort, så skulle vi synge noen "ønskesanger" etterpå.
Men barna ville mye heller trekke sanger. Så det var jo gøy.
Etter 3 sanger begynte jeg å undervise.
Barn er jo barn, så jeg hadde forberedt meg på en kjempeutfordring.
Men, tro det eller ei, de fulgte faktisk veldig godt med.
(Litt sånn: "Pappaen min er også veldig høy"..."Jeg har sett en løve en gang"...blir det jo. Barn er jo barn, heldigvis! ;)
Men jevnt over så hang de veldig godt med, og når jeg måtte hysje litt, så gjorde de som jeg sa.
Det var veldig deilig!!!
Jeg merket hvordan jeg ble mer og mer komfortabel, og hvordan stemmen ble mer og mer teater-aktig mens jeg fortalte. På grunn av dette ble barna dratt inn i historien, og den største avsporingen var nok da en av de plutselig spurte: "Er det sauer du har prøvd å tegne der?".. HAHA.. det er jo helt fantastisk!! Kjekt å høre fra en 3åring.. ;p
Men, jo.. Undervisningen gikk bra, og vi fortsatte møtet vårt med å trekke litt flere sangkort.
Vi ba Fader Vår, før vi avsluttet med frelsesinnbydelse.
Her merket jeg det begynte å bli utfordrende.
Små tanker begynte å snike seg inn i hodet mitt.
"Er det egentlig så lurt å gjøre dette?"
"Kommer barna til å skjønne hva dette innebærer?"
"Kanskje jeg overdriver litt med dette?"
"Kanskje jeg må tenke litt mer gjennom dette før jeg gir barna en frelsesinnbydelse?"
Åhhh.. det var grusomt, alle mine fordommer og misforståelser som jeg hadde jobbet meg gjennom kom tilbake. Jeg merket virkelig at det var en kamp på gang, og jeg ble veldig usikker.
Men, jeg valgte å ikke stole på disse tankene. Jeg hadde jo tenkt mye gjennom dette, og jeg hadde også diskutert dette med mange.
Jeg fortalte barna kort om hvordan Jesus er den eneste veien til Gud, og hvordan bibelen sier at hvis man sier med munnen sin og tror i hjertet sitt så skal man bli frelst. Jeg sa at bare de kunne velge om de ville det, og at om de ville ta imot Jesus da, så kunne de tenke på det når vi sang "Jesus kom inn".
Det endte med at det bare var jeg som sang sangen, siden de andre ikke kunne den.
Men barna var helt rolige, og det var en sånn fred over det.
Det var helt fantastisk, og en stor seier!
Resten av timen brukte vi på leking og klipp og lim.
Jentene lagde kort med glitter, klistremerker og andre pynteting.
Guttene derimot, de var mer trukket til boksene med lego, duplo og togbaner...
Merkelig det der.. ;p
Plutselig var timen over, og vi gikk opp for å spise muffins..
Jeg var så mange kilo lettere da jeg kom opp.
Det gikk jo så over all forventning..
Det beste av alt var å få kjenne på Guds trofasthet.
I forkant av søndagsskolen har jeg bedd så mye om utrustning,
og vet du, jeg merket at Gud hadde gitt meg det.
Ikke bare har han forandret mine tanker og holdninger,
han har gitt meg ideer som barna likte.
Jeg ba mye om ledelse i forhold til undervisningen, om at det som var av meg måtte falle bort, og at Guds budskap skulle skinne gjennom.
Så åpner jeg munnen og ut kommer et sammensatt, ryddig og lettforståelig budskap som barna følgte med på.
Jeg ba om at Gud virkelig måtte bruke meg og det jeg har for å nå barna,
og jeg ser hvordan mine kreative innspill ble tatt imot godt av barna.
Min evne til å dramatisere og å være litt "skuespiller" ble brukt til å fremme Guds budskap.
Plutselig så jeg at;
Jøss, det er ikke rart at Gud trodde jeg kunne gjøre dette.
Jeg har jo mange evner som gjør at søndagsskole er midt i blinken.
Gud har sett det hele tiden, jeg har bare oversett det fordi jeg ikke har tatt søndagsskolearbeid på alvor.
Jeg trengte ikke å lære meg mange teknikker eller ferdigheter, jeg trengte ikke være flink til å tegne engang!!
Jeg trengte et hjerte som ville tjene, et hjerte som var villig til å utvides, et hjerte som var villig til å ydmykes og et hjerte som var villig til å forandres.
Alt det andre lå der, som ferdiglagte gjerninger.
halleluja!!!
Det å få kjenne denne prosessen på kroppen, det å få se hvordan Gud kan snu ting rundt, det å få se at Gud ønsker å bruke meg og det å få se at Gud er trofast gir så mersmak!
Dette har vært en viktig, utfordrende, pinlig men nødvendig lærepenge.
Denne lærepengen verdsetter jeg høyt!
Jeg vil jobbe for Guds rike, uansett hva det fører meg inn i..
Jeg vil gjerne dele en sang med dere.
Jeg hørte den først i sommer, og det har blitt en av mine favorittsanger.
Deeper - Plantetshakers
I want to know You
I want to hear Your voice
I want to feel You
More than before
I want to touch You
I want to see Your face
I want You Jesus
More than before
Take me deeper
than I've been before
Take me further
God I long for more
Take me higher
than I've been before
Jesus I want more
Jesus I need more
More of You
Jesus I need more
More of You
my Lord
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar