Oase 2010

Da har vi kommet oss trygt hjem fra Fredrikstad for denne gang.

Vi kom hjem søndagskveld, og siden mandag har jeg stått opp kl.06.00 for å gå på jobb.. Utfordrende, og ja, det er derfor jeg ikke har oppdatert bloggen før nå! ;)

Først av alt:

Oase gikk kjempebra, og vi STORkoste oss hele uken.

Riktig nok kjenner jeg glede over at mine dager på luftmadrass i en gymsal sammen med 40 jenter snart er over. Jeg kjenner også at noe har endret seg, for rangling er liksom ikke det det en gang var. Men det er vel et godt tegn!?!

Jeg har vært med på Oase siden jeg var 14år, og har vært medarbeider siden jeg var 17år (!?!)

I fjor tok jeg med meg Christoffer som medarbeiderpå Barne- og Junior Oase, og han stortrivdes han også. Det syns jeg var veldig gøy, siden jeg gjerne vil få det med meg hver sommer.

Stevnet i seg selv er veldig bra, men det å få være sammen med barna syns jeg er SÅ givende. 

Da jeg var med første gang skulle jeg egentlig bare "prøve" det som en oppvarming til jeg var gammel nok til å være medarbeider på TenOase. Men noe skjedde. En gutt skjedde. En rampete pøbelgutt som ødela hele gruppedynamikken, han fikk jeg hjerte for. Jeg og den andre gruppelederen ba for han, og jeg la opp en slagplan for å "vinne" han over. Resten av uka var gutten den første som møtte opp om morgenen, og han var et prakteksemplar. Denne gutten har jeg hatt kontakt med ved jevne mellomrom, og det har vært så utrolig gøy! Dette resulterte i at jeg fremdeles ikke klarer å "gå fra" Barne- og Junior Oase (BoJo).

Det er spesielt de barna som er mellom 10 og 12 år hjertet mitt banker mest for. De er liksom litt for store til å være på BoJo, men altfor uforberedt til å være med på TenOase. Disse såkalte Tweens, de er midt imellom.

Det var denne gruppen vi hadde iår også, og det var helt topp.

Selvfølgelig har de litt lopper i blodet, og er ikke like gira på å sitte å prate om Gud alle mann.. De er heller ikke så mye "med" i det som skjer på møtet, de er liksom litt redde for å bli stemplet som barnslige.

Det er nettopp dette jeg liker med å ha den gruppen. Da får jeg muligheten til å behandle dem som Tweens, ikke barn, ikke tenåringer, men noe midt imellom. Det å se dem, bekrefte dem og prate til dem som de ikke er små barn, det er viktig for meg. Og det er veldig viktig for dem. 

Dynamikken i gruppa blir alltid preget av hvordan du behandler dem. Blir de behandlet som barn blir det opprør, behadler du dem som venner blir du et forbilde de hører på.

Iår utfordret vi dem til push-up konkurranse med Christoffer f.eks.. De som holdt ut lengre enn Christoffer skulle jeg spandere is på.. hehe.. Det ble 3 stk.. (Christoffer "klarte" ikke så mange .. med vilje vel å merke)

Dette gav oss en halvtime med "venneprat" med 3 av dem, og det kunne man merke at hadde satt avtrykk dagen etterpå. Det er så herlig!

Men tilbake til denne pøbelgutten fra "Bil-gruppa" for noen år tilbake. Jeg møtte han igjen iår, nå var han på TenOase. Gutten som knapt nådde meg til skuldrene den gang var plutselig vokst langt over hodet mitt. Han var fremdeles den flotte gutten jeg husket, men han var blitt stor. Og best av alt, han hadde blitt stor med Jesus. Dette møtet gjorde meg så ufattelig takknemlig.

Det å få være med barna den ene uka hver sommer gjør noe med meg. Men å komme tilbake år etter år å se alle de jeg har vært gruppeleder for vokse til, det er stort. Det å se at de har valgt Jesus videre, se at de er flotte tenåringer og har det bra..Det er velsignelse det! År etter år!! :D

(Jeg vet jeg høres litt gammel ut nå... :p)

Jeg har også noen flotte vitnespyrd fra gruppa vår iår..

Mammaen til ei av jentene vi hadde kom siste dagen å fortalte en søt historie.

Jenta hadde kommet hjem og fortalt hva hun hadde gjort den dagen.

"Jeg har spist is, svømt i bassenget, lekt, blitt frelst..." hehe..

Men mammaen sa at jenta hadde vært helt forandre siden den dagen.. Er ikke det herlig?

Vi fikk også høre at to av jentene på gruppa vår egentlig hadde ganske utagerende atferd, og at de begge hadde ekstralærere i klassene sine. Da vi hørte det ble vi veldig overrasket, for vi hadde ikke merket noe av det. Vi hadde fått et kjempegodt forhold til de, å de var ikke vanskelige en plass!! DIGG!

Ellers så kan jeg fortelle kort hvordan uken var for oss.

Vi sto opp å spiste frokost kl.8, så hadde vi medarbeider-møte frem til 9.45, da gikk vi ut med Italia-skiltet vårt å hentet Tweens'a.. Møtet begynte med litt lovsang, før de talere inntok scenen i tur og orden.

BoJo hadde "Livsglede" som tema iår, derfor hadde vi samlinger i et sirkustelt. Prekenen besto av en mann med en dukke, som ble avbrutt av en gal professor som igjen ble etterfulgt av en som brukte trylletriks for å visualisere bibelske sannheter. Dette falt i god jord hos de fleste.

Midt i møtet tok vi gruppa vår ut for å spise lunsj sammen, da pratet vi litt om møtet, lekte litt leker og ba for hverandre. Etterpå gikk vi inn å sang litt til avsluttning. Så kom foreldrene å hentet barna, og vi avsluttet med et medarbeider-møte.

Resten av dagen var til fri disposisjon. Noen av dagene gikk vi bare rundt å drev dank, andre dager hang vi litt med min søster og hennes familie og noen dager var vi på shopping.

Kveldene tilbringte vi på Unge Voksne-café, hvor vi oppdaget VERDENS BESTE FERSKEN ISTE!!

 Fot-leken på gang...

Vi fikk sånne fine, gule T-skjorter!

Ene dagen var temaet "Smittefare", så alle måtte ha munnbind.. Veldig tøft!

Push-up konkurranse!

Siste dagen ble det delt ut godteposer til alle, det var suksess!

Her har vi den.. Bundaberg..

Verdens beste fersken iste!

Australsk tror jeg.. Den smakte ordentlig fersken, ikke liksom-fersken.. Også var det kullsyre i den.. Supergod!

Vi fikk bada litt med tantebarna, det var gøy, og deilig!

Da kveldene snek seg på var vi ofte helt utkjørt, så vi la oss ganske tidlig egentlig. Ene dagen følte vi oss kjempe-gamle.. Da vi kom tilbake til skolen vi sov på kl. 22.30 var den ikke åpene engang.. De regnet liksom ikke med at noen ville legge seg FØR 23.00.. Hahah...

Ellers var det fint å treffe kjentsfolk igjen, som det jo alltid er!

Turen med bil gikk forresten veldig bra. Jeg har ikke kjørt så langt før, så jeg var litt spent. 

Jo mer jeg er i trafikken, jo mer sjokkert blir jeg over hvor mange som ikke følger trafikkreglene da..

Det er mange drøye forbikjøringer, noe jeg blir SYKT hissig over. Ikke bare risikerer de sitt eget liv, men de som kommer imot også.. Jeg fikk noen ubehagelige nesten-møter med motorsyklister f.eks..

Det er også sykt mange som bare skal forbi uansett.. Jeg er sikker på jeg kunne kjørt i 100 i 80-sonen og fremdeles oppleve familiefedre som bare MÅ forbi!!

Men det er vel i trafikken som i livet generelt.

Man er gikk retningslinje, ja til og med lover som er til vårt beste.. De er der for å sikre oss å komme fra start til slutt på en trygg måte. Men så finnes det de som bryter fartsgrensene og overser vikeplikt, og så finnes det de som fornekter Guds Ord! ;)

Ellers har ikke bryllupsplanleggingen ferie lengre.. (Vi bestemte oss for å la den ha ferie sammen med oss..)

Nå er jeg på jakt etter gamle trekasser.. Så om noen har tips blir jeg veldig glad..

Jess, jeg tror jeg skal la tråden ligge nå. Det ble et langt innlegg dette.. Men jeg har flere ting på hertet, så kikk innom de neste dagene..:)